Omtale: Madagascar 2 (Film)

In case of a loss of oxygen, please place your masks over your faces to hide your terrified expressions from the other passengers.

- Flyvertpingvinen

Da var den endelig kommet, og jeg fikk endelig sett den. Den første Madagascar kom med mye nytt og originalt innhold, samtidig som det var vittige dialoger, og slaptstick-humor som passet godt inn. Jeg var skeptisk til hvordan de ville ta det videre med oppfølgeren. Ville de ta det for langt, eller ville de gå feil retning?

Begynnelsen var ganske grei, hvor vi fikk et innblikk i bakgrunnen til Alex (Ben Stiller), hvordan han endte opp i en dyrepark i New York. Og etter det var det en veldig kjapp oppsummering på hvordan de klarte å forsvinne derfra, fra den første filmen.

Alex bestemmer at han skal bestemme. Sånn ish.

Humoren i oppfølgeren er i samme stil som i den første filmen, og de herlige pingvinene er tilbake med sine sprell og skumle planer. De gjør et forsøk på å komme seg tilbake til New York etter å ha “reparert” flyet fra den første filmen. Men planene går dessverre ikke helt etter forventningene, og de ender opp i – for å sitere Bush – nabolandet Afrika. Melman (David Schwimmer) prøver å overleve nok en dødelig sykdom, Gloria (Jada Pinkett Smith) søker kjærligheten, og Marty (Chris Rock) finner ut at han ikke er så unik likevel.

Alex blir gjenforent med sin familie, men selvsagt ikke uten komplikasjoner. Det er en del “rørende” situasjoner som ikke faller helt i stil med filmen, men den går akkurat gjennom. Samtidig så er jeg personlig ganske lei av den gamle damen fra den første filmen. Du vet, den damen som banker opp Alex på togstasjonen. Hun er unaturlig sterk og overlegen, og jeg syns det blir for dumt, selv for denne filmen.

Men det var vel stort sett det som var negativt med denne filmen; i et nøtteskall. Filmen byr på god underholdning og mang en latter. Damen i raden foran meg klarte i hvertfall ikke å holde tilbake latterskrikene, selv i situasjonene som var beregnet for de minste.

Pingvinene med en av sine bedre planer. Denne var virkelig gjennomtenkt.

Karakterutviklingene i filmen er gode, og de har fått fram mange gode poeng basert på klisjeer. For eksempel med sebraen; er den hvit med sorte striper, eller sort med hvite striper? Det får man faktisk svar på i filmen! På sin sedvanlige måte, selvsagt.

Terningkast:

Jeg hadde ikke altfor store forventninger til denne filmen, men jeg gledet meg til å se den. Jeg ble ikke skuffet, men det kunne vært så mye bedre – som vanlig for en animasjonskomedie, egentlig. Men resultatet ble til slutt 14.