Velkommen. Jeg har byttet hosting-tjeneste, og benytter meg nå av Wordpress. Husk å oppdatere RSS-adressen hvis du bruker dette :-)
mandag 8. desember 2008
torsdag 4. desember 2008
Den feteste fotobloggen
Making photness a new word for photo hotness,
also known as awesomeness.- awesomephotoblog.com
Jepp, ambisjonene er store, og håpet er kanskje større. Om navnet er pretensiøst? Gjett om det er! Men for å skape noe stort må man av og til starte litt stort. Designet syns jeg ble veldig flott, og det sparte oss alle for mye tid og frustrasjon.
Det er altså Espen, Eivind og jeg som har startet opp denne nye bloggen. Den blir værende på engelsk slik at vi har litt bredere publikum, og skal være litt selvironisk og overlegen i holdningen. Det blir litt av humoren vi kommer til å satse på.
For all del, vi satser ikke alt vi har på dette, selv navnet ble funnet på da Soli skulle lage forslag til layout for oss, og kalte eksemplet for The Awesome Layout, så han har mye av æren for valg av navn. I etterkant tenkte vi også på Photness, en blanding av hotness og photo altså. Men da var nok domenenavnet awesomephotoblog.com allerede registeret.
Håper du stikker innom titt og ofte. Husk å abonnere på den også.
Castle Crashers photoshoot
Etter å ha skrytt av Arils Castle Crashers-kreasjoner, så ble jeg invitert over til pizza og film, pluss et lite hint om å ta med kameraet mitt. Jeg har ikke prøvd å sette opp figurer på denne måten før annet enn mitt forrige bilde av CC, så det var en liten utfordring.
Men det var gøy å se de små figurene på nært hold, for de var - ja, jeg må innrømme - rett og slett skjønne, tenker da spesielt på Animal Orbs som er avbildet ovenfor.
En av sluttkjempene i spillet. Kaotisk kamp.
Jeg fikk vite litt om hva Aril har lært seg underveis, og hvilke utfordringer han har møtt og kommer til å møte på veien. Det største problemet er at massen han jobber med tørket ut. Volumet blir altså mindre, og figurene krymper. Dette er ikke et godt tegn der biter er satt sammen, eller balansepunktet forskyves.
Dette var bare et par av de nye bildene. Flere kommer nok senere i forumet der Aril legger ut om sine nyvinninger.
Men det var gøy å se de små figurene på nært hold, for de var - ja, jeg må innrømme - rett og slett skjønne, tenker da spesielt på Animal Orbs som er avbildet ovenfor.
En av sluttkjempene i spillet. Kaotisk kamp.
Jeg fikk vite litt om hva Aril har lært seg underveis, og hvilke utfordringer han har møtt og kommer til å møte på veien. Det største problemet er at massen han jobber med tørket ut. Volumet blir altså mindre, og figurene krymper. Dette er ikke et godt tegn der biter er satt sammen, eller balansepunktet forskyves.
Dette var bare et par av de nye bildene. Flere kommer nok senere i forumet der Aril legger ut om sine nyvinninger.
onsdag 3. desember 2008
En kvinnes grep på mannen
Da Sarah utfordret meg tidligere, følte jeg det bare rett å gi en utfordring tilbake som takk, samtidig som det er litt underholdning i å se litt annerledes innlegg fra en person som har etablert sin skrivestil.Vi spiller på samvittigheten din hvis vi ikke får viljen vår.
Vi er eksperter. De fleste av oss uannsett...- Sarah
Min utfordring til henne:
Tittel: En kvinnes grep på mannen
Bilde: Illustrasjon
Innhold: Skal være saklig og velargumentert
Dette klarte hun veldig bra. Jeg savnet riktignok en tegnet illustrasjon, da hun ofte har morsomme tegninger. Men i stedet brukte hun en video fra en filmtrailer. Men alt i alt, well done. Sjekk hennes svar på utfordringen.
tirsdag 2. desember 2008
Slottsknusere i miniatyr
Working on an exciting project atm,
feedback makes me happy and work work work- Devaliant
Jeg har vært stor tilhenger av The Behemoth siden de kom med Alien Hominid. Det nyeste flott de har kommet med er Castle Crashers. De kommer med et fantastisk enkelt og avhengighetsskapende gameplay, og den artistiske stilen til Dan Paladin er helt fantastisk.
Aril er også en av de som syns dette, og han tar fan-steget en smule lenger (spesielt siden de offisielle figurene koster over 1000 kr (frakten utgjør halve prisen) å bestille, I tillegg kommer tollavgift) og har laget sine egne figurer av en slags leire/kitt. Ikke nok med det, men han er ganske så god til det, også.
Jeg smiler når jeg ser disse. De er virkelig lik sine originaler. Trollet ble ganske så søtt. Det neste blir bare å finne usynlige nåler :-)
En samling av Animal Orbs som man kan få i spillet.
Stå på, Aril! Dette er virkelig bra. Gleder meg til å se framtidige kreasjoner også. For å følge med på Arils verk, kan du sjekke det her. Jeg har også kommet med et lite bidrag til CC-sjangeren:
mandag 1. desember 2008
Hvis ikke, dersom atte, så hvis…
Enkelte dager skulle jeg bare ønske jeg kunne vært syk eller noe. Men i dette tilfellet hadde det ikke hjulpet noe likevel, da det er min jobb å gå gjennom dette uansett.
Dagen gikk ut på å implementere en ny funksjon iblant kode som noen andre har skrevet. Dette er egentlig ganske dagligdags, men i dag fikk jeg fryktelig vondt i sjelen. Nå har jeg strippet bort all tekst og kun latt { og } stå igjen.
Koden som står mellom er en fin samling av copy-pastet kode med ørsmå forandringer, og vilkårene for hvert segment er litt hulter i bulter.
Følgende består utelukkende av if-, elseif- og else-er.
- {
- {
- {
- {
- {
- } {
- }
- }
- } {
- } {
- } {
- } {
- }
- } {
- {
- } {
- } {
- } {
- }
- }
- }
- } {
- {
- }
- } {
- {
- {
- }
- }
- }
- }
Endelig hjemme! På tide med noe brain-less action.
søndag 30. november 2008
En søndagstur
Å reise vil si å nå et mål. Å vandre vil si å være underveis.- Theodor Heuss
Noen ganger er det virkelig en god dag for å ta seg en tur. I dag var en slik dag. Solen skinte bak et tynt lag med skyer, det var frost på bakken, og lufta var god og frisk. Etter å ha vært oppe til langt på natt, føltes det også nødvendig å dra ut.
Dette blir bare et lite bildeinnlegg. Et par flere bilder fra i dag finner du på Flickr. Hvis du kjeder deg på en fin søndag som dette, så kan jeg anbefale å bare ta en spasertur uten mål, og gjerne et kamera med deg.
Så er det bare å kikke etter de små tingene du kan verdsette, og prøve å fange det i ett lite bilde. Det er ikke alltid lett, men det åpner for litt kreativitet.
Innføring av d20 til bloggen
Her samler jeg en oversikt over filmomtalene jeg har skrevet. Denne listen oppdateres manuelt, så det er forbehold om feil og mangler kontra original-omtalen.
Om det nye systemet:
Jeg er litt opptatt av rollespill, hvilket jeg tenkte kunne passe inn når jeg skal gi poeng til filmene mine. Tidligere brukte jeg poeng fra 1-10, hvor 1 var fryktelig dårlig. Så ble jeg overtalt til å gå over til d20-systemet, det vil si at jeg bruker en 20-sidet terning framfor de populære d6-omtalene som er å finne rundt på nettet.
I rollespillets verden har resultatet på terningen en betydning for hva som skjer videre i historien, hvilket utfall en beslutning får, eller rett og slett hvor mye skade som utrettes. Den kontrollerer sjebnen til karakteren man spiller. Terningkast fra tidligere i år (2008) er ikke helt etter denne regelen, men jeg skal ha dette i bakhodet for framtidige omtaler.
Terningkast 20: Kritisk treff! Denne filmen kan absolutt anbefales, og er et virkelig mesterverk av en film.
Terningkast 15-19: Godt treff, men ikke perfekt. Kan likevel anbefales godt.
Terningkast 10-14: Denne er både treff/bom, avhengig av målgruppe. Filmen er midt på treet på de fleste aspekter.
Terningkast 6-10: Dette er klar bom, og vil altså ikke gi en seier med det første. Her er det stort rom for forbedringer.
Terningkast 2-5: Det begynner å nærme seg flaut. Denne frarådes fra de fleste som vil ha god underholdning.
Terningkast 1: Å få en ener i rollespill tilsier det samme som bom, med stor sjans for at noe fælt vil skje med heltene. Dette er total bom, og burde aldri blitt lagd.
Like under toppbildet finner du en liten meny med lenke til en oversikt over tidligere filmomtaler. Der finner du også en duplikat av denne posten i tilfelle du skulle glemme hvordan terningkastene virket ;-)
fredag 28. november 2008
Voldtekt av overskrifter
Pulte bedre enn ventet- NA24.no
Vet ikke helt hvordan jeg skal angripe dette. Hvis du klikker på bildet over får du se et større utsnitt av artikkelen. Poenget jeg vil fram til er merkelig bruk av overskrifter i nettavisene.
Dette er sannsynligvis journalistens våte drøm. Å kunne bruke seksuelle referanser i en artikkel som omhandler økonomi, og kun økonomi! Ordspill kan gjerne brukes - jeg bruker dem selv - men i dette tilfellet er det kanskje litt overbrukt. Artikkelen omhandler altså firmaet Pulte Holmes, og som du ser i utdraget over har de ikke vært tilbakeholdne på overskriftene sine.
- Pulte bedre enn noensinne
- Pulte i medvind
- Pulte bedre enn ventet
- Pulte rekordbra
Pulte rekordbrainsinuerer kun én ting, og det har ikke med økonomi å gjøre. Jeg finner merkelige overskrifter omtrent daglig, men det holder med et par eksempler for denne gang.
Dette var den andre jeg stusset litt på. Jeg regnte med at det skulle være et punktum etter konto, og ny setning etterpå, eller i det minste en leddsetning. Og riktig, det stemte. Siden jeg abbonnerer på RSS-kilder, får jeg sett overskriftene slik de ble skrevet aller først, inntil journalisten fikk øye på hvordan det så ut etter det publisert. For ofte når jeg går inn på merkelige artikler, møter jeg gjerne en helt annen overskrift.
Andre overskrifter igjen er totalt intetsigende, spesielt om det ikke medfølger en ingress. Prøv å resonnér/gjett deg til hva denne artikkelen handler om.
Skal det være slik?
Mulig jeg er kresen, men jeg ønsker å ha gode overskrifter som faktisk gir en pekepinn på hva artikkelen omhandler. Selvsagt vil avisene ha flere lesere og pynter derfor litt på sine tørre artikler. Men la det nå ikke gå på bekostning av relevanse.
torsdag 27. november 2008
Til minne om
(Faksmile: Fædrelandsvennen)Det er litt rart hvordan tiden går, og folk som man slutter å ha kontakt med på en måte forsvinner ut av livet ditt. For andre igjen så forsvinner de ut av livet selv om man har kontakt med dem, og det er like trist hver gang.Myhre var ingen samlebåndslege.- Hallgeir Oftedal
Dr. Thor Myhre var min fastlege inntil nylig. Jeg hadde ikke noen personlig tilknytning til ham, men det er likevel litt merkelig å tenke på at han har sluttet å puste. Han var alltid hyggelig å prate med, og det var lett å prate med ham.
Så jeg ønsker å sende mine kondolanser til hans nærmeste.
onsdag 26. november 2008
Omtale: Body of Lies (Film)
I need a low-key Al Qaeda somewhere between Osama and Oprah- Roger Ferris
Leonardo DiCaprio har bevist seg en god skuespiller i flere filmer i det siste, blant annet en av mine yndlinger; The Departed. Nå er han tilbake sammen med toppstjernen Russel Crowe i nok en spion-thriller fra Hollywood basert på krigsherjingene i midtøsten.
Vi har sett dette før i andre filmer. For å ikke drukne deg i andre filmtitler – noe jeg nesten burde – skal jeg oppsummere med at dersom du har sett en av de store filmene i samme sjanger som nevnt i første avsnitt, så er det lite nytt her. Men denne er litt mer “sofistikert” i forhold til de andre, og portretterer den amerikanske etteretningstjenesten som mindre intelligent enn de kanskje har vist seg i andre filmer. Dette liker jeg.
Roger Ferris (DiCaprio) er en amerikansk spion i midtøsten. Jeg sier midtøsten, fordi han operer i flere land hvor det er vist terroristaktivitet. Han er feltagenten som vet hvordan krigen ser ut blant mannen på gata. Han sjef, Ed Hoffman (Crowe), opererer fra Langley et sted i Statene og trekker i snorer derfra. Han er særdeles flink til å gjøre ting som Ferris ikke vet noe om, og deres to planer havner ofte i samme situasjon hvor de ender opp med å spolere for hverandre. De er altså på samme lag, men ikke helt samme plan.
Crowe spiller godt amerikaner til tross for å være australsk, og han har nok trent vel og lenge på den aksenten. Han viser oss amerikanerne fra en side hvor han fremstår som en arrogant drittsekk som vet bedre enn alle, spesielt terroristene og det primitive midtøsten. Og han stortrives med det. Han fremstår rett og slett som et menneske med litt mye makt og selvgodhet. En stor karaktersvakhet, og det passer godt inn i denne filmen.
Slik som alle gode spionfilmer så trenger spionen hjelp fra en større makt i hjemlandet. Dette skjer også her, og Ferris treffer på den lokale “kongen” av etteretning i landet, spilt av Mark Strong. Som filmtittelen avslører, handler denne filmen om løgner. Venner og fiender lyver for hverandre, og den man trodde man kunne stole på minst, er din beste venn. Men selvsagt ikke alltid.
Foruten en godt skrevet historie innehar filmen mange vittige kommentarer slik du ser innledningsvis. Denne faller seg naturlig i dialogen, og timingen er god. Dette er en thriller, ikke en komedie, men det passer godt inn. Plottet tar noen forventede vendinger her og der, samtidig som den er litt uventet hvis man tenker på resultatet. Positive overraskelser liker vi.
Jeg har imidlertid noen tekniske innvendinger av filmen. Kamera er stort sett alltid i bevegelse. Dette er nok for å prøve å fremheve at det skjer noe hele tiden, men det skaper forvirring dersom man sitter litt nærme lerretet. Ikke minst bruken av sattellitter (som egentlig var droner, men de brukte definisjonen sattellitt) var som håndholdte kamera. Greit nok det skal være actionorientert, men sattellitter er da rimelig fastlåste i bane rundt jorden.
Fucking cocksucker. How do you expect me to run an operation, when you're running a side operation that fucks up my own.- Roger Ferris
Det andre jeg la merke til var den forferdelige blandingen av operativsystem. De har ikke laget sitt eget, men lånt litt grafikk her og der. Noe var fra Linux KDE, annet fra Windows, og noe tredje som var av egenproduksjon. Alle lydene vi hørte var derimot fra Windows, og det var ikke måte på hvor ofte man skulle høre disse lydene. Skulle tro de var sponset? Sett fra et ikke-teknisk perspektiv så kan nok dette passere, men jeg irriterte meg over dette.
Terningkast:
Alt i alt en god film med litt overdreven bruk av blodsprut, men de klarte å holde seg tilbake ganske ofte likevel. Det sier litt om hvor alvorlig tema de tar opp, og hvilke farer agentene møter i hverdagen.
Men som sagt, dette har vi sett før. Dette er en grei film som jeg kan anbefale å se en eller annen gang. Men jeg må nok gi den terningkast 12. Treff, men ikke stort.
tirsdag 25. november 2008
Canon 5D mkII Videotest
Det er vanskelig å vise og forklare tekniske detaljer i videokvalitet uten å gi dere tilgang på selve råfilene rett fra kamera.- Marius Arnesen, NRKbeta
Trodde du kanskje at det var jeg som hadde fått hendene mine i et slikt flott kamera? Jeg kunne bare ønske. Nei, det er nok folkene i NRKbeta som har fått låne et slikt kamera, og fått tillatelse til å lage og publisere videogram. Les here artikkelen her. Men, jeg skal likevel ta med noen høydepunkter her.
Det som er spesielt med dette kameraet, er at det kan ta opp i en oppløsning på 1920x1080, eller FullHD som det reklameres med i butikken. Videokodek er H.264, og lyd på 48kH Stereo. Jeg ser en umiddelbar utfordring her med tanke på kodek, og det er redigeringen. Og NRKbeta er enige, så de anbefaler å konvertere over til et råformat som er lettere for prosessoren å behandle.
Både lukkertid og blenderåpning er automatisk styrt, og kan ikke overstyres.. Hmm, jeg hadde håpt på litt eksperimentering med tanke på blenderåpningen, og det ser ut som det falt litt i fisk. Men sjansen for at jeg får et slikt kamera med det først er nok rimelig liten.
Men at det nå eksisterer en mulighet for skiftbar optikk, er jo helt utrolig. Nå kan man altså lett skifte mellom alt fra vidvinkel-objektiv til tele-objektiv, og få effekter som ikke tidligere har vært mulig for film, uten en masse investeringer.
Hele verdener jo i hundre rundt dette kameraet, og kameraet har kommet på topp på undersøkelser om hvilket kamera som er deres yndlingskamera... Ganske teit, da det ikke er for salg enda. Men det viser i det minste forventningene rundt dette. Scott Bourne hos TWIP var naturlig skeptisk til dette resultatet. Hvis du er interessert i foto, anbefaler jeg å lytte til TWIP-podcasten.
Jeg liker å lage video, men det har vært mangel på ressurser og ideer. Still-foto er lettere, da det kun krever meg selv. Jeg har sett lite tester på hvordan dette kamereaet faktisk er for stil-foto, det er jo tross alt HD-opptaksmuligheten som er spennende med dette.
PS. Hvis du har et 5D mkII til overs, så sier jeg ikke nei takk til en donasjon! ;-)
søndag 23. november 2008
Omtale: Madagascar 2 (Film)
In case of a loss of oxygen, please place your masks over your faces to hide your terrified expressions from the other passengers.- Flyvertpingvinen
Da var den endelig kommet, og jeg fikk endelig sett den. Den første Madagascar kom med mye nytt og originalt innhold, samtidig som det var vittige dialoger, og slaptstick-humor som passet godt inn. Jeg var skeptisk til hvordan de ville ta det videre med oppfølgeren. Ville de ta det for langt, eller ville de gå feil retning?
Begynnelsen var ganske grei, hvor vi fikk et innblikk i bakgrunnen til Alex (Ben Stiller), hvordan han endte opp i en dyrepark i New York. Og etter det var det en veldig kjapp oppsummering på hvordan de klarte å forsvinne derfra, fra den første filmen.
Humoren i oppfølgeren er i samme stil som i den første filmen, og de herlige pingvinene er tilbake med sine sprell og skumle planer. De gjør et forsøk på å komme seg tilbake til New York etter å ha “reparert” flyet fra den første filmen. Men planene går dessverre ikke helt etter forventningene, og de ender opp i – for å sitere Bush – nabolandet Afrika. Melman (David Schwimmer) prøver å overleve nok en dødelig sykdom, Gloria (Jada Pinkett Smith) søker kjærligheten, og Marty (Chris Rock) finner ut at han ikke er så unik likevel.
Alex blir gjenforent med sin familie, men selvsagt ikke uten komplikasjoner. Det er en del “rørende” situasjoner som ikke faller helt i stil med filmen, men den går akkurat gjennom. Samtidig så er jeg personlig ganske lei av den gamle damen fra den første filmen. Du vet, den damen som banker opp Alex på togstasjonen. Hun er unaturlig sterk og overlegen, og jeg syns det blir for dumt, selv for denne filmen.
Men det var vel stort sett det som var negativt med denne filmen; i et nøtteskall. Filmen byr på god underholdning og mang en latter. Damen i raden foran meg klarte i hvertfall ikke å holde tilbake latterskrikene, selv i situasjonene som var beregnet for de minste.
Karakterutviklingene i filmen er gode, og de har fått fram mange gode poeng basert på klisjeer. For eksempel med sebraen; er den hvit med sorte striper, eller sort med hvite striper? Det får man faktisk svar på i filmen! På sin sedvanlige måte, selvsagt.
Terningkast:
Jeg hadde ikke altfor store forventninger til denne filmen, men jeg gledet meg til å se den. Jeg ble ikke skuffet, men det kunne vært så mye bedre – som vanlig for en animasjonskomedie, egentlig. Men resultatet ble til slutt 14.
fredag 21. november 2008
Utfordring anno 2009
Ingenting er så lett at det ikke kan bli vanskelig når det gjøres motvillig.- Terents
Hvis det er én ting jeg er dårlig på, så er det å starte en samtale med fremmede, bare for samtalens skyld. Eksempelvis om man står og venter på bussen. Det er helt stille, og kun én person til utenom deg selv. Tar man da opp praten? Hvorfor ikke? Spesielt om det er trangt om plassen, blir denne tausheten gjerne litt pinlig – syns nå jeg.
Jeg vil gjøre noe med det!
Min utfordring til meg selv blir å ta starte en samtale med noen, og bli kjent med dem. Men! Jeg trenger litt hjelp. Din hjelp. Jeg har allerede en plan om fremgangsmåte, noe hvor jeg får bruk for det jeg brenner litt for – nemlig fotografering.
Jeg har nemlig tenkt å starte et ukentlig portrett av en vilt fremmed! Og hvis dere der ute kan hjelpe til med å bidra med forslag, og sørge for at jeg faktisk gjennomfører det, hadde det vært kjempeflott. Jeg tror ikke jeg klarer dette alene.
Hvordan kan du hjelpe til? Først og fremst trenger jeg et gjennomgående tema for portrettene, hva slags type spørsmål jeg skal bruke, og hvorfor jeg skal ta opp akkurat de emnene. Eksempelvis basisopplysninger:
- Navn
- Alder
- Jobb
- Sivil status
Fantasiløst, ikke sant? Hjelp meg, da. ;-)
Ut gjennom 2009 trenger jeg også hjelp til å finne personer jeg kan velge som intervjuobjekter. Det må være lokasjoner som jeg lett kan komme til (det vil si ikke mer enn 30 min med bil, og ikke C.C. kr. masse), og personene kan igrunnen være hvem som helst, sålenge vedkommende er over 18. Eksmepel som jeg ser for meg:
- Kassedamen/mannen på Kiwi.
- En bussjåfør på pause (ooh, den kan faktisk bli vanskelig å finne!)
- Første person som kommer ut av en eller annen butikk fra jeg ankommer.
- Personen i bomstasjonen.
Den siste kan bli vanskelig, og er ikke minst ganske upraktisk ettersom det kommer biler hele tiden – pluss at det ikke er noen manuelle stasjoner i Kristiansand lengre.
Så hva sier du? Høres dette bra ut? Jeg poster denne nå slik at jeg har planen klar til første uke av 2009, og at jeg kan få innspill fra dere.
Jeg tar imot innspill her, på msn, og på mail. Jeg foretrekker å ha det som kommentar her, da flere kan lese og diskutere om hverandre, men alt er godtatt.
- André
torsdag 20. november 2008
Likkongens vrede
Når man lager en utvidelsespakke, handler det som regel om å utvide historie-grunnlaget samtidig som man kommer med nytt innhold. Dette er ikke et unntak i Wrath of the Lich King. Denne utvidelsen er pakket full med nye egenskaper og historie, og ikke minst; Death Knight – den nye klassen.
Jeg tenkte å se hvordan det var å spille som ovennevnte, og laget en karakter med et navn jeg allerede angrer på… Deathras…
Man begynner rett foran Lich King (eller Arthas, som jeg vil kalle ham) i hans flyvende palass i utkanten av Eastern Plaguelands. Han sender oss videre for å lære oss de nye egenskapene man har som en Death Knight. Lærekurven er bratt, og det er nok derfor man begynner på nivå 55, og krever at man har et tilsvarende nivå på en annen karakter på serveren før man får lov til å lage en Death Knight.
De har lagt stor vekt på at dette er de onde, og man blir tvunget til å gjøre de kaldblodigste ting. Hvis du nekter, går du glipp av talent-poeng som blir ervervet via disse oppdragene. Det trengs, når man på nivå 55 ikke har et eneste talentpoeng.
Man spiller altså ikke på Horde eller Alliance til å begynne med, men er i en egen fraksjon som er mot alle som ikke er av de udøde.
Lite forventet jeg å møte en kjenning fra før jeg ble en Death Knight.
Hvis du ønsker å vite historien bak ekspansjonen, så må du bare spille gjennom som den nye klassen. Det anbefales også fordi man får se veldig mye av det nye som Blizzard har lagt tilrette for oss, som f.eks nye kjøretøy, og en “dynamisk” verden.
Man er en av krigerne som skal ta over et område fra The Scarlet Crusade-ridderne. Etter hvert som man gjør oppdrag – små og store – så blir områdene sakte men sikkert overtatt, uten at man merker noen nye lastingsperioder. I det ene øyeblikket var området fullt av Scarlet-folk, og neste gang jeg kom tilbake hadde Scourge tatt over området, og mye var annerledes.
Arthas i et av de store øyeblikkene av historien.
Det er masse nytt som må oppleves, og jeg anbefaler å prøve å spille gjennom startområdet til Death Knights. Alt er veldig tilrettelagt og godt forklart, og man skjønner hvordan man kan bli gjenopptatt blant Horde eller Alliance etter å ha gått over til den onde siden en stund.
Men så snart jeg var i Orgrimmar og hadde blitt godtatt som en Horde, så følte jeg ikke det var noe mer nytt. Da var man som level 58, og alt er som før. Men begynnelsen var gøy så lenge den varte.
onsdag 19. november 2008
Hvorfor Takras?
Det er tre ting som er hardt her i verden: stål, diamanter og det å lære seg selv å kjenne.-Benjamin Franklin
Det begynte med noe langt vanskeligere enn bare Takras, skal jeg si deg. Siden Internett kom lett tilgjengelig for hvermannsen, har også anonymitet og alter-ego fått en ny mening. I verdensvevet er det lett å være anonym, men det er samtidig ikke lett å ha et unikt egennavn – spesielt ikke et som er tøft.
Dette var tiden da jeg var helt oppslukt i Wing Commander-serien. Det var spill med interaktive videoer, og man var en av Føderasjonens beste rompilot. Menneskene var helten, og Kilrathi var fienden fra en annen planet. De er halvt menneske/halvt løve… eller tiger, alt ettersom hva man ville tro.
På Kilrathi-siden var det en av fiendene – hvis navn er Rhalgar nar’Hallas – som viste sympati for menneskene, og skjønte ikke hvorfor vi egentlig var i krig. Hans kallenavn ble Hobbes etter filosofen. Det var mitt første kallenavn på nettet. Men til mitt store sjokk så var det hele tiden okkupert av en annen.
Erkefienden i de tre første spillene er Prince Thrakhath nar’Kilrah, og hans klør viser ingen nåde. Navnet var kult, og karakteren også. Men i begynnelsen klarte jeg å lese navnet feil, og endte opp med Thrakath. Ingen som merka noe, men det var ikke så vanskelig. Etter hvert fant jeg ut om den manglende h-en, og endte opp med Thrakhath. Dette ble kallenavnet mitt for en lang tid fremover.
Dette var tiden da Counter-Strike var kult (og nytt!), og Datakjelleren i byen var en møteplass for de fleste dataparties. Jeg var faktisk ganske flink i CS, og hørte mange som ville rope navnet mitt i sinne og frustrasjon. Men… de klarte det ikke.
Som oftest endte det opp med ”Takarakakra”, “Thakat”, “Traktat” og andre lignende uttrykk. Dette var folk jeg ikke kjente, så de sa aldri “André”, siden de ikke visste navnet mitt. Men én dag var det en som sa “Takras”, hvilket jeg syns var ganske kult og originalt. Det tok lang tid før overgangen var komplett, spesielt siden jeg hadde e-postadresser og hjemmesider med Thrakhath i tittelen.
Fram til i dag har altså kallenavnet vært Takras, og det har kommet ganske så tilfeldig. Jeg ser nå at jeg trues av et band som kaller seg for det samme – med musikk jeg ikke har sansen for engang. Typisk.
Håper dette har klarert litt for deg. Mulig jeg husker feil navn på karakterene, men da får du heller rette på meg.
Sjukdom og foto
Enhver synes at hans sykdom er den mest interessante.- Svensk ordtak
Lei av å ha hodepine. Jeg måtte gå fra jobb i går, etter bare en time med arbeid. Jeg taklet ikke mer, og lå helt slakt. På den positive siden så fikk jeg mitt nye linseobjektiv i går: Canon EF f/1.4 50mm. Jeg måtte selvsagt ut og prøve det, og samtidig komme meg i bevegelse og få litt frisk luft. Men utrolig lite inspirerende det er å finne gode motiver når hodet hele tiden verker så.
Jeg ble liggende i sofaen stort sett hele dagen, og først i dag har jeg hatt ork til å gå gjennom bildene jeg tok i går. Jeg har forresten vært hjemme i dag også. Nei – jeg har ikke spilt WoW (eller noe annet, for den saks skyld). Prøvde meg på en joggetur i dag. Optimistisk de første 10 minuttene, men så var det som om noen skrudde på en bryter, og jeg måtte stoppe helt opp.
Merker stor forskjell på det faste 50mm-objektivet kontra mine andre objektiv. Det er veldig fristende å ha lav blenderåpning for å slippe lang eksponering, men det går på bekostning av fokus. Bildet på toppen kunne ha blitt mye bedre, men det var beinkaldt, og vinden gikk rett gjennom tøyet, så jeg måtte bare skynde meg.
Ellers har jeg gjort en liten endring på blogg-utseendet i dag igjen. Lagt til refleksjon av toppbildet, og en liten hovedmeny like under. Håper den tar seg ut i nettleserne, jeg har kun prøvd i IE 7 og FF 3.
Xbox kom ut med sin Live-oppdatering av Dashboard i dag. Veldig snappy, og temaene jeg hadde fra før fungerte fortsatt – flott! Gøy å mekke litt på avataren sin, men jeg ser et stort potenstiale for å kunne kjøpe klær og utstyr til den, da det ikke var det største utvalget som fulgte med. Gøy med noe nytt, spesielt når det er bedre.
tirsdag 18. november 2008
Frosne katapulter
After living as nomads for generations, the tauren have formed a new home amid the mesas of the vast plains of Mulgore.
Wrath of the Lich King har endelig kommet ut; faktisk nesten en uke siden. Den tilbyr blant annet muligheten til å nå nivå 80, hvor 70 var tidligere grense. Noe enda mer spennende er totalt nye området å utforske, og Blizzard har ikke spart på kruttet når det gjelder implementering av nye ting.
Jeg har spilt minimalt, og ser at det går mye på det samme. Men heldigvis er det noe nytt som kan fange interessen min litt, i hvertfall. Her er mine inntrykk så langt, uten å gå opp et eneste nivå enda.
Grafikken har blitt forbedret en tanke. Ikke modellene eller teksturene i seg selv, men de har lagt til mange visuelle godbiter her og der. Blant annet er ild-effekter veldig stilige, sammen med nye trolldommer. Man skulle tro dette ikke gikk sammen med den eksisterende stilen, men dette er ikke tilfelle. Det framhever inntrykket godt, sammen med flotte visuelle “layers” foran grensesnittet, som for eksempel tåke.
Utstyret som kommer fra monstrene man dreper eller som belønning til oppdrag er vesentlig bedre enn det som var å finne i Burning Crusade. Bildet over viser nye skulderputer og en ny stav, som er fra de aller første oppdragene i spillet. Designet er stilig, og det hjelper på ønsket om å se hva som venter bak neste hjørne.
Kjøretøy er også noe helt nytt i WoW-universet. Etter å ha samlet opp veldig solid metall i et oppdrag, skulle jeg utslette en hær av udøde, ved hjelp av katapult. Jeg fikk tildelt en katapult, og kunne kjøre denne rundt. Grensesnittet blir erstattet av et forenklet kontrollpanel, hvor man blant annet har 1. Katapult – en dødbringende flammekule, 2. Sirkelsag som skjærer seg gjennom monstre, 3. Muligheten til å redde skadede tropper i felten, og 4. mulighet til å få påfyll av drivstoff.
Det som imidlertid var en ekstra bonus, var måten man sluttet å kjøre i tanksen på. Knappen heter bare Leave Vehicle, men overraskelsen ble stor da jeg ble skutt flere hundre meter opp i luften.
Bildet til høyre ser nogenlunde spesielt ut. Tipper de kommer med en liten patch mot å shapeshifte mens man er i fallskjerm. Jeg landet trygt på bakken, og en fin gjeng av udøde gamle pirater stod og ventet på meg. Full kontroll på landingsplass, med andre ord!
Folk har spilt seg opp til nivå 80 allerede, og jeg har ikke fått prøvd Death Knight – den nye klassen – riktig enda. Ting tar tid, og jeg har ikke hastverk.
mandag 17. november 2008
Bildet er Creative Commons av Chaymation.
Utfordringene kommer på rekke og rad i disse dager, ser det ut til. Blant annet en utfordring jeg har til meg selv for det neste året – og hvor jeg trenger din hjelp. Mer om det en annen dag. Sarah har utfordret meg i å skrive en artikkel uten å vite hva det er. Dette er den!
Hvis du har vokst opp – det har du helt sikkert! – så har du hørt om Barbie; dukken som har eksistert på de fleste jenters ønskelister i samme grad som med en ponnie. Hva er det som gjør at Barbie har en slik innvirkning i de unge damenes sinn? Og hvorfor er det så få gutter som leker med dem?
For å finne ut i dette, må jeg prøve å sette meg inn i hvordan jeg selv tenkte da jeg var på den riktige alderen, samtidig som jeg må huske tilbake hva det var guttene lekte med. Og det er ikke lett, for jeg har jo aldri sluttet å samle på leker!
Jo, nå husker jeg det! Det var selvsagt G.I. Joe som var tingen da, på tett linje med Turtles og andre action-orienterte serier. Radiostyrte biler, våpen og ammunisjon gikk hånd i hånd med disse figurene. Det er tid for en deathmatch!
Bildet over består av diverse CC-bilder, mekket kjapt i Photoshop.
Her skal vi ta for oss litt argumenter for Barbie og G.I. Joe, og høre hva jenter og gutter syns om de forskjellige tingene. Først ute i ringen er Barbie.
| Argument: | På venstre side: | På høyre side: |
| Barbie har masse hår | Å så gøy å stelle på håret! Alle de artige frisyrene og fargene man kan velge! Noen barbier kan man til og med klippe håret på! | Håret skal av! I militæret så er alle tøffe menn helt barbert. Jo mindre jo tøffere. Og så er det ikke jentelus der! |
| Barbie er venn med alle | Og så kan de ha te-selskap med nabo-Barbie. Ekstra gøy er det når Ken kommer på besøk, for da blir Barbie klønete og gjør mye morsomt og dumt. | Venner kan vi ikke stole på. Før man vet ordet av det så stjeler de blyanten din. Ken er ingen G.I. Joe, det er sikkert og visst! |
| Ken er jo tøff? | Jaaa, og så er han så kjekk! Han og Barbie er bestevenner, og av og til kjærester. | Døh, hørte du ikke etter i stad, eller? Ken er jo femi! |
| Barbie kan lage masse god mat og kaker | Det er veldig viktig å ha kake til kaffen, det sier mamma. | … Jo. (tenkepause) Noe må jo stå på bordet når G.I. Joe kommer hjem. |
| Barbie har stort og fint hus | Ja, og så kan man ha mange babyer, for det er så mange rom der. Og kjøkkenet er stort og fint, og bilen er kjempekul kabrilet. | Ja, hus er kjempebra å være i. For i krig så må alle gjemme seg, og de som bor der må bare pelle seg ut. Barbie også! |
Oioi, dette var tøffe kår mot Barbie fra guttenes side. Men jentene er alle enige i at Barbie er kjempetøft. Guttene henviser fort til G.I. Joe i sine svar, mens jentene bare forsterker argumentet med flere lovord. Neste figur ute i søkelyset er – ja, du gjettet riktig - G.I. Joe.
Staut G.I. Joe. Creative Commons av Charles Roberts.
| Argument: | På venstre side: | På høyre side: |
| G.I. Joe har masse kule våpen | Våpen er bare farlige, og så er de så skitne. Og de passer ikke inn i huset. | Ja! Bazooka, maskingevær, pistol, rakettskyter, automatrifle, granater og masse sprengstoff! |
| G.I. Joe har masse muskler | Ja, men de er ikke like kjekke som Ken. Han er så fin, og de andre er så ekle og skitne. | Mens guttene sier “JA!”, så står de og flexer biceps. Jo større jo bedre. |
| G.I. Joe reiser masse | Det gjør Barbie også. Der er det sol, og strand, og delfiner, og parasoller, og fint vær, og masse annet. | Det er kjempetøft å være G.I. Joe. Han er i Australia, Afrika, Amerika, Kina, Russland, Sahara og i Terroristland. |
| Hvis Ken og G.I. Joe skulle slåss, hvem ville vunnet? | Ken ville ikke slåss. Han er gentleman. | Hallo! Ken ville bare løpt sin vel med halen mellom beina! |
| G.I. Joe er en helt | Ja. Det er bra med helter. | Ja. Det er bra med helter. |
* Jeg har faktisk ikke spurt jenter og gutter om dette. Alt er bare fri fantasi.
Og der kom det utvetydige beviset om at G.I. Joe er best! Jentene er enige med guttene om at G.I. Joe er en helt, og guttene var aldri enig i jentene med noen ting når det gjaldt Barbie.
Konklusjon: Gutter leker ikke med Barbie.
Ny uke, fin helg
Døyr fe; døyr frendar; døyr sjølv det same.Men ordet om deg aldri døyr, vinn du eit gjetord gjævt.- Ordtak fra Håvamål
Turen ble ikke akkurat planlagt, og jeg følte jeg var mer i veien enn til gagn denne helga, da flere ventet på å treffe meg. Beklager dette, jeg hadde nok lovet mer enn jeg klarte å holde.
Fredagen ble en rolig dag. Godt var det, egentlig, for jeg var rimelig sliten etter en full dag og mange timers kjøring i plask-regn. Selv om det hadde vært hyggelig med en kinotur, er det ikke noe greit å reise fra noen som er i dårlig form.
Lørdagen var litt mer begivenhetsrik. Opp relativt tidlig og kjøre Mariann til ferja, slik at hun kunne møte nevøen sin. Så bar det til Ikea for å handle småting (og store), og se hva som var i vente på den fronten. Litt overrasket over enkelte ting, og ikke akkurat positivt.
Deretter tok jeg turen til Mette, og hun hadde godt selskap å by på, og evig godt humør, selv om hun sier hun ikke er glad. Tenk å ha en slik energi! Hun tok meg med til Hafrsfjord-monumentet som du ser bilde av i toppen. Det var kaldt og bittert, men det var stilig å stå blant sverdene, og ikke minst ha med seg et godt kamera. Siden vi var sultne, og ingen av oss ville lage noe mat, så dro vi til Dollys.
Senere på kvelden tok jeg turen til Sandra, Jørgen og Poski med Mariann. Det har ikke blitt så mye jakt i det siste, men Jørgen har gjennomgått en operasjon i håndleddet, hvilket ikke gjør at han er egnet til å holde et våpen, langt mindre klatre i terreng. Men alltid gøy å treffe gamle venner. Her ble vi servert god mat – og igjen – godt selskap.
På søndag kjørte vi litt rundt til diverse Toyota-forhandlere for å kikke på Aygo-modellen. Dessverre var det ingen som hadde disse inne, og det var fryktelig lite informasjon å finne på bilene som faktisk var på display. Her må man visst besøke de i åpningstida, og ikke minst få tak i en som jobber der.
Bildet er tatt på vei hjem. Kjørte forbi Moi “sentrum”, og kikker opp. Der ser jeg månen gjemme seg bak trærne helt tydelig. Da måtte jeg bare snu, og finne et sted å parkere bilen mens jeg tok bilder.
Boka mi
Kjedeposter begynner å arte seg, og jeg er ikke tilhenger. Men jeg tror jeg skal gjøre unntak dersom det faktisk er morsomt, eller litt vittig innhod i postene.
Denne gangen er det Birgers Blog som har fanget meg. Fritt oversatt til norsk.
Tydeligvis en datarelatert bok, ja. Fant den i naborommet.
Denne gangen er det Birgers Blog som har fanget meg. Fritt oversatt til norsk.
- Tak tak i den nærmeste boka.
- Åpne den og finn fram side 56.
- Finn den femte setningen.
- Post teksten til journalen din sammen med disse instruksene.
- Ikke grav etter yndlingsboken din, eller den kule eller intellektuelle. Velg den NÆRMESTE.
process with all six city buttons.
Tydeligvis en datarelatert bok, ja. Fant den i naborommet.
lørdag 15. november 2008
Tørste
siste. Det var godt vann i hvertfall, og en av de bedre Dolly-pizzaene
jeg har smakt.
Nye trender
det litt spontant, men syns det er gøy å besøke venner i vestlandet.
Thomas, min bror, fikk nyss i at jeg reiste, og vips fikk jeg ordre om
å kjøpe med et hvitt salongbord. Det tok god plass i den lille bilen
min.
Men hva er det med de nye fargene til Ikea? Er de så glade i "The 70's
Show"? Jeg blir litt dårlig av det.
Ellers fikk jeg bestilt nytt objektivi går. Det ble Canon EF f/1.4
50mm. Da kan jeg endelig ta litt lyssvake bilder uten at det går for
mye ut over iso-verdien.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
