Omtale: Body of Lies (Film)

I need a low-key Al Qaeda somewhere between Osama and Oprah

- Roger Ferris

Leonardo DiCaprio har bevist seg en god skuespiller i flere filmer i det siste, blant annet en av mine yndlinger; The Departed. Nå er han tilbake sammen med toppstjernen Russel Crowe i nok en spion-thriller fra Hollywood basert på krigsherjingene i midtøsten.

Vi har sett dette før i andre filmer. For å ikke drukne deg i andre filmtitler – noe jeg nesten burde – skal jeg oppsummere med at dersom du har sett en av de store filmene i samme sjanger som nevnt i første avsnitt, så er det lite nytt her. Men denne er litt mer “sofistikert” i forhold til de andre, og portretterer den amerikanske etteretningstjenesten som mindre intelligent enn de kanskje har vist seg i andre filmer. Dette liker jeg.

Roger Ferris (DiCaprio) er en amerikansk spion i midtøsten. Jeg sier midtøsten, fordi han operer i flere land hvor det er vist terroristaktivitet. Han er feltagenten som vet hvordan krigen ser ut blant mannen på gata. Han sjef, Ed Hoffman (Crowe), opererer fra Langley et sted i Statene og trekker i snorer derfra. Han er særdeles flink til å gjøre ting som Ferris ikke vet noe om, og deres to planer havner ofte i samme situasjon hvor de ender opp med å spolere for hverandre. De er altså på samme lag, men ikke helt samme plan.

Crowe spiller godt amerikaner til tross for å være australsk, og han har nok trent vel og lenge på den aksenten. Han viser oss amerikanerne fra en side hvor han fremstår som en arrogant drittsekk som vet bedre enn alle, spesielt terroristene og det primitive midtøsten. Og han stortrives med det. Han fremstår rett og slett som et menneske med litt mye makt og selvgodhet. En stor karaktersvakhet, og det passer godt inn i denne filmen.

Slik som alle gode spionfilmer så trenger spionen hjelp fra en større makt i hjemlandet. Dette skjer også her, og Ferris treffer på den lokale “kongen” av etteretning i landet, spilt av Mark Strong. Som filmtittelen avslører, handler denne filmen om løgner. Venner og fiender lyver for hverandre, og den man trodde man kunne stole på minst, er din beste venn. Men selvsagt ikke alltid.

Foruten en godt skrevet historie innehar filmen mange vittige kommentarer slik du ser innledningsvis. Denne faller seg naturlig i dialogen, og timingen er god. Dette er en thriller, ikke en komedie, men det passer godt inn. Plottet tar noen forventede vendinger her og der, samtidig som den er litt uventet hvis man tenker på resultatet. Positive overraskelser liker vi.

Jeg har imidlertid noen tekniske innvendinger av filmen. Kamera er stort sett alltid i bevegelse. Dette er nok for å prøve å fremheve at det skjer noe hele tiden, men det skaper forvirring dersom man sitter litt nærme lerretet. Ikke minst bruken av sattellitter (som egentlig var droner, men de brukte definisjonen sattellitt) var som håndholdte kamera. Greit nok det skal være actionorientert, men sattellitter er da rimelig fastlåste i bane rundt jorden.

Fucking cocksucker. How do you expect me to run an operation, when you're running a side operation that fucks up my own.

- Roger Ferris

Det andre jeg la merke til var den forferdelige blandingen av operativsystem. De har ikke laget sitt eget, men lånt litt grafikk her og der. Noe var fra Linux KDE, annet fra Windows, og noe tredje som var av egenproduksjon. Alle lydene vi hørte var derimot fra Windows, og det var ikke måte på hvor ofte man skulle høre disse lydene. Skulle tro de var sponset? Sett fra et ikke-teknisk perspektiv så kan nok dette passere, men jeg irriterte meg over dette.

Terningkast:

Alt i alt en god film med litt overdreven bruk av blodsprut, men de klarte å holde seg tilbake ganske ofte likevel. Det sier litt om hvor alvorlig tema de tar opp, og hvilke farer agentene møter i hverdagen.

Men som sagt, dette har vi sett før. Dette er en grei film som jeg kan anbefale å se en eller annen gang. Men jeg må nok gi den terningkast 12. Treff, men ikke stort.