Likkongens vrede

Når man lager en utvidelsespakke, handler det som regel om å utvide historie-grunnlaget samtidig som man kommer med nytt innhold. Dette er ikke et unntak i Wrath of the Lich King. Denne utvidelsen er pakket full med nye egenskaper og historie, og ikke minst; Death Knight – den nye klassen.

Jeg tenkte å se hvordan det var å spille som ovennevnte, og laget en karakter med et navn jeg allerede angrer på… Deathras…

Man begynner rett foran Lich King (eller Arthas, som jeg vil kalle ham) i hans flyvende palass i utkanten av Eastern Plaguelands. Han sender oss videre for å lære oss de nye egenskapene man har som en Death Knight. Lærekurven er bratt, og det er nok derfor man begynner på nivå 55, og krever at man har et tilsvarende nivå på en annen karakter på serveren før man får lov til å lage en Death Knight.

De har lagt stor vekt på at dette er de onde, og man blir tvunget til å gjøre de kaldblodigste ting. Hvis du nekter, går du glipp av talent-poeng som blir ervervet via disse oppdragene. Det trengs, når man på nivå 55 ikke har et eneste talentpoeng.

Man spiller altså ikke på Horde eller Alliance til å begynne med, men er i en egen fraksjon som er mot alle som ikke er av de udøde.

Her har jeg blitt beordret til å ta livet av fangene i dette huset.
Lite forventet jeg å møte en kjenning fra før jeg ble en Death Knight.

Hvis du ønsker å vite historien bak ekspansjonen, så må du bare spille gjennom som den nye klassen. Det anbefales også fordi man får se veldig mye av det nye som Blizzard har lagt tilrette for oss, som f.eks nye kjøretøy, og en “dynamisk” verden.

Man er en av krigerne som skal ta over et område fra The Scarlet Crusade-ridderne. Etter hvert som man gjør oppdrag – små og store – så blir områdene sakte men sikkert overtatt, uten at man merker noen nye lastingsperioder. I det ene øyeblikket var området fullt av Scarlet-folk, og neste gang jeg kom tilbake hadde Scourge tatt over området, og mye var annerledes.

Et umerkelig tre.

Vil du ri på drage? Drager er moro!

Arthas i et av de store øyeblikkene av historien.

Det er masse nytt som må oppleves, og jeg anbefaler å prøve å spille gjennom startområdet til Death Knights. Alt er veldig tilrettelagt og godt forklart, og man skjønner hvordan man kan bli gjenopptatt blant Horde eller Alliance etter å ha gått over til den onde siden en stund.

Men så snart jeg var i Orgrimmar og hadde blitt godtatt som en Horde, så følte jeg ikke det var noe mer nytt. Da var man som level 58, og alt er som før. Men begynnelsen var gøy så lenge den varte.