Oppsummering fra jakta

Gled deg med meg! Det er så sørgelig å glede seg alene!

- Gotthold Ephraim Lessing

Jakta over for denne gang. Gjerstad er full av natur som bare venter på å bli utforsket. Men Gjerstad er også full av tett skog og ulendt terreng, og det egner seg ikke til å dra på jakt alle stedene. Så det ble en utfordring å finne disse plassene.

Hvis du har fulgt med bloggen, så ser du at jeg hyppig har oppdatert den med små poster fra turen. Spesielt gøy er det at vi (Thomas) faktisk fikk sin første fugl på denne turen, og det etter bare 30 minutt med vandring.

Thomas viser stolt fram byttet sitt.
(man kan skimte et smil fra ham)

Men jakta var ikke problemfri. Først og fremst trenger man tillatelse for å jakte, og det får man ved å kjøpe jaktkort. Disse kan kjøpes på inatur.no eller på Esso i Gjerstad sentrum. Jeg ringte på onsdag og hørte om det var mulig å holde av kort til oss, det gikk ikke. Vi kunne heller ikke betale på forhånd, vi måtte bare møte opp. På nettet var det ikke mulig å velge lørdag som jaktdag, så derfor ringte jeg. Mannen jeg pratet med sa det var helt greit å bare komme på lørdag, de hadde ekstra jaktkort i tillegg til de på nettet.

Lørdag kl 07:00 står vi der. En time til Esso åpner. Da tok jeg bildet på toppen av posten. Så kommer damen som skal jobbe der for dagen. Venter til 8, og låser opp døra. Nei jaktkort har vi ikke flere igjen av sier hun. Vi er de eneste på stasjonen. Alle bare står tause, og samtidig ikke fullstendig overrasket. Thomas ga seg ikke, og maste flere ganger på å få tak i nummeret til han som var ansvarlig for jaktkort på stasjonen. I utgangspunktet hadde hun ingen, inntil hun faktisk sjekka.

En haltvime senere og prat med leder for gjerstad jakt- og fiskeforening og en kontaktperson for Statskog i Gjerstad, så fikk vi endelig lov til å jakte. Han skulle ordne ting for oss på iNatur. Vi var i gang!

Kelti - en kjempeflott hund.

Vi fikk låne Kelti fra Odd-Kristian, en kjenning fra yngre dager. Denne hunden var glad og full av energi - egentlig som alle andre hunder, men veldig flott i pelsen. Det var en ny og spennende opplevelse å ha med seg hund på jakt. Han hjalp godt til med å finne frem fuglene. Dog fuglen som Thomas fikk var det han selv som lettet, men Kelti var det som fant den fram etter den hadde falt i bakken. Utrolig hvor lett det er å miste synet av den.

Hvilken flott start fra et ellers dystert utgangspunkt med tanke på jaktkort. Humøret var nå på topp, og vi trasket videre. Vi var slitne, trøtte og svette, men full av mot. Første dagen så kom vi over 5 fugler, men fikk bare skutt etter 3 av dem. Jeg hadde absolutt ingen skuddsjanser, og hørte bare smell fra Thomas' posisjon "der borte".

Jernbanen i Gjerstad sentrum. Like etterpå kom et godstog.

Jeg kjente hele vinddraget. Litt skummelt, det kom så plutselig.

Som nevnt tidligere var planen å overnatte i telt natt til søndag. Men klokka 17 stod vi parkert foran Esso. Jeg orka ikke en tur til, og det var fryktelig mye igjen av dagen. Turen Kristiansand-Gjerstad tok 1 time 45 minutt, så det var ikke all verdens tur. Vi bestemte oss for å kjøre tilbake, og returnere på søndag morgen. Sinnsykt deilig det var med en god, lang og varm dusj. Og så bare kræsje i senga. De hadde storfest i etasjen under meg, men jeg sovnet fort likevel.

Søndagen var dessverre ikke fullt så gøy som dagen før. På veien bort fikk vi gleden av å se en rådyrbukk krysse veien foran oss. Den var veldig fin, men dessverre ikke for oss å jakte på uansett. Og det var stort sett det vi fikk sett av vilttegn den dagen. Men man skal ikke klage - turen var veldig fin, og været var helt topp. Det gjør godt i kroppen å komme seg ut i villmarka, spesielt i en lenger periode. Jeg føler meg heldig som bor i Norge, vi har kjempemye natur å glede oss med. Hva skal vi egentlig ut av landet å se som vi ikke kan se her? :-P

En hund ved din side er bedre enn en venn langt borte.

- Orientalsk ordtak

De som kjenner Thomas vet godt at han får med seg alle ubetydelig - men irriterende - lyder som er å høre, og som ingen andre hører. Det samme gjelder tydeligvis for synet. På vei opp det ene terrenget så stopper han opp og spør meg om det er et ekorn, og peker. Jeg ser opp, og får øye på noe rart i treet. Men det må da være umulig å få øye på noe sånt!

Ekornet med det artige blikket.

Alt i alt har det vært en strålende tur. Tross i at Kelti skitnet seg til, så er jeg fornøyd. Og jeg har en god samvittighet og selvfølelse etter å ha vært ute så mye på en helg. I tillegg har det vært spennende og gøy å faktisk få et bytte. Og vannblemmene på føttene mine minner meg på at jeg har vært ute :-)