søndag 31. august 2008

Omtale: Wall-E (Film)



Eva

- Wall-E
Da fikk jeg omsider sett filmen jeg har ventet så lenge på. Jeg ser omtaler over alt hvor de nærmest hyller filmen som Pixars aller beste, og terningkast 6 her og der. Men, er det virkelig en så god film?

Pixar skal ha én ting. De er flinke med animasjon. Av og til kan man nærmest lure på om det er ekte eller modeller når man ser miljøene på jorden. Kanskje ikke fullt så bra i verdensrommet, for der er alt futuristisk og rent, og selvsagt litt kunstig med vilje.

Wall-E er en vedlikeholdsrobot. Hans oppdrag er å samle sammen alt skrotet vårt og organisere kuber av komprimert søppel. En fin ryddejobb. Han er helt alene, de andre robotene har tatt kvelden for lenge siden, og han lever på deres reservedeler. Sammen med ham er en kakerlakk. De opplever ting sammen, og Walle tar god hånd om dette vesenet. Over tid - det vil si 700 år siden menneskene forlot jorden - har han utviklet en sans for nysgjerrighet. Alt skal utforskes. Men han er samtidig veldig ensom, og savner ei hånd å holde i. Faktisk.

Eva sjekker ut Walles lille hjem

Men så skjer det en dag at det lander et romskip på jorden. Og ut kommer Eva. En veldig flott og strømlinjet robot - med et veldig dødelig våpen for hånd. Walle er veldig nysgjerrig på denne nydelige skapningen, og blir forelsket ved første øyeblikk.

Det skal sies at det er mye god og kjærlig humor i filmen. Men størstedelene av dette kommer fra Walle direkte. De andre karakterene er ikke direkte morsomme, men man får en følelse av hvilken verden mennesker lever i 700 år i fremtiden. Den bærer preg av våre bruk-og-kast-tankebaner, og sløvhet i folks hjerter.



Og atpåtil er den litt langdryg, faktisk. Mange poeng som burde blitt framstilt litt kjappere, og en del ting som kunne vært litt tydeligere. Og selvsagt noe som kunne vært kuttet helt. Det er veldig lite dialog under filmen, og til tider kunne det faktisk være i overkant. Menneskene er ikke de best fremstilte figurene, og virker nesten som om det er gjort i hui og hast.

Men forfilmen var utrolig som vanlig. Ingen ord er brukt, bare god fantasi og flott humor. Forrige film var det romvesner som hadde opplæring i bortføring. Denne gang er det en magiker som sliter litt med assistentkaninen sin.
Terningkast:
15

Dette ble en litt kort omtale, men det er ikke så mye å få sagt om den. Likte du noen av de forrige Pixar-filmene kommer du nesten garantert til å like denne. Det er en herlig historie, og varmer hjertet. For min del ble den en god film, men ikke på toppen slik jeg hadde ønsket. Så det blir terningkast 15. Hadde ønsket dette var en naturlig 20.

Oppdatering: Dagbladet bekrefter det. Filmen mottas godt, og bør sees. Du finner blant annet en norsk trailer der.

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar