Omtale: The Happening (Film)

M. Night Shyamalan har imponert meg tidligere meg filmer som Signs og Den Sjette Sansen. I etterkant har han hatt andre - litt spesielle - filmer, nesten som thrillere, men likevel ikke. Denne filmen passer fint inn i den nesten-sjangeren.

Kort fortalt: Plantene (eller et forskningseksperiment) gjør stor-angrep mot menneskeheten. De sender ut et eller annet kjemikalie i luften som gjør at folk mister en psykisk barriere, og gjør hva de enn kan for å ta selvmord - på en rolig og behersket måte, faktisk.

Hovedpersonen Ellio Moore (Mark Wahlberg) er en lærer, hvis kone og beste venn prøver det de kan å komme seg ut av tettbebygde strøk. Det er nemlig der folk blir påvirket. Ut gjennom filmen finner de ut at det skal vise seg vanskelig å flykte fra problemet, siden det er plantene som gir ut kjemikaliet. Plantene finnes tross alt hvor mann enn befinner seg.

Et av Mark Wahlbergs mangfold av ansiktsuttrykk.

Shyamalan har en tendens til å velge spesielle temaer slik hans filmhistorikk viser. Men på tross av filmenes tema så har han en god fortellerstil. Det er som regel Ola Nordmann som blir møtt med noe som er større enn han er forberedt til. Og de får ikke superhelters egenskaper på kort tid, de må rett og slett flykte, og gjøre det de kan for å overleve.

I dag skal man ikke lete lenge for å finne en actionfilm/thriller hvor døden skjer med skikkelige effekter som er utenfor vanlig fornuft - men det ser stilig ut. Shyamalan har derimot en annen vinkling på dette; han gjør det mest mulig naturlig. Døden skal ikke være spektakulær, den skal være skremmende. Mye av det visuelle blir derfor overlatt til fantasien, mens vi får høre lydene som vi forventer - og kanskje ikke vil høre.

Et av Mark Wahlbergs mangfo... vent nå litt...

Siden han har valgt en vinkling som gjør hans filmer unike, mister filmen mye av det som kunne gjort den bra. Man har hele tiden en anelse om hvordan ting kommer til å utarte seg, og en liten fornemmelse av hvorfor ting skjer slik det gjør. Med andre ord ikke mye overraskelser eller høydepunkt i filmen. Det er noen spennende øyeblikk hvor man blir lurt til å tro at vi kommer til å oppleve en såkalt "Bø!"-effekt, når det likevel ikke skjer. Shyamalan har ofte denne metodikken i sine filmer, og det begynner å bli lite nytenkning.

Har han Steven Seagal eller Keanu Reeves som læremester?

Terningkast:

Som nevnt så er det lite nytt her sammenlignet med Shyamalans egne filmer. Har du sett flere av dem blir du neppe overrasket her. Men liker du hans filmer så er nok dette en film du ikke vil gå glipp av. Personlig så ble jeg litt skuffet. Det var lite nytt, og filmen syns jeg rett og slett var kjedelig, men med et par små høydepunkt. Terningkast 8.