Bowling på Hannevika

Ikke ofte man er ute og bowler. Og når man først vil, så er det skralt med kvalitet å finne på Metro Bowling. Det var under forfall for 5 år siden, og har ikke akkurat gått oppover i kvalitet.

Alternativet ble da Hannevika Bowling. Det er en evighet siden jeg var her sist, og det kan vel ikke være verre enn førstnevnte uansett; og det var det ikke.

I tillegg var vi helt alene i hallen, og vi fikk lov til å gå ned langs banen og ta de bildene vi hadde lyst til. Det har jeg aldri gjort tidligere.

 
Enkelte kjegler hadde problemer med
å holde seg oppreiste etter nullstilling.

Endelig en plass hvor kulene hadde varierte hullstørrelser for fingene. Jeg er vant med å ha altfor tunge kuler for meg da hullene er for små for de riktige vektene.

Men her var det rikelig med mulighet for eksperimentering med bilder. Jeg begynner å forstå litt mer nå vedrørende blenderåpning, lukkertid og iso-valg, men den lille skjermen gjør det ikke lett å se om det ble bra eller ei.

 

Aril (t.v.) og Mariann i farta

Det gjør det litt greit med digitalkamera. Man kan ta hundrevis med bilder. Selv om man bare blir fornøyd med et par av bildene, slipper man bruke tusenvis av kroner på fremkalling for å finne det ut først da. Så ja, jeg er fortsatt fornøyd med mitt kamera :-)

Eivind som treffer 50% av kjeglene

Det var en fin kveld, og stakaren som stod bak disken hadde stor lyst til å gå hjem, men han var meget hyggelig mot oss. Det var nærmest en vennegjeng alle sammen, og siden det ikke var noen andre rundt, var det lett å være seg selv.