Voldtekt av overskrifter

Pulte bedre enn ventet

- NA24.no

Vet ikke helt hvordan jeg skal angripe dette. Hvis du klikker på bildet over får du se et større utsnitt av artikkelen. Poenget jeg vil fram til er merkelig bruk av overskrifter i nettavisene.

Dette er sannsynligvis journalistens våte drøm. Å kunne bruke seksuelle referanser i en artikkel som omhandler økonomi, og kun økonomi! Ordspill kan gjerne brukes - jeg bruker dem selv - men i dette tilfellet er det kanskje litt overbrukt. Artikkelen omhandler altså firmaet Pulte Holmes, og som du ser i utdraget over har de ikke vært tilbakeholdne på overskriftene sine.

• Pulte bedre enn noensinne
• Pulte i medvind
• Pulte bedre enn ventet
• Pulte rekordbra

Dette er ikke setninger om man ser de i riktig kontekst. Pulte rekordbra insinuerer kun én ting, og det har ikke med økonomi å gjøre. Jeg finner merkelige overskrifter omtrent daglig, men det holder med et par eksempler for denne gang.


Dette var den andre jeg stusset litt på. Jeg regnte med at det skulle være et punktum etter konto, og ny setning etterpå, eller i det minste en leddsetning. Og riktig, det stemte. Siden jeg abbonnerer på RSS-kilder, får jeg sett overskriftene slik de ble skrevet aller først, inntil journalisten fikk øye på hvordan det så ut etter det publisert. For ofte når jeg går inn på merkelige artikler, møter jeg gjerne en helt annen overskrift.

Andre overskrifter igjen er totalt intetsigende, spesielt om det ikke medfølger en ingress. Prøv å resonnér/gjett deg til hva denne artikkelen handler om. Skal det være slik?

Mulig jeg er kresen, men jeg ønsker å ha gode overskrifter som faktisk gir en pekepinn på hva artikkelen omhandler. Selvsagt vil avisene ha flere lesere og pynter derfor litt på sine tørre artikler. Men la det nå ikke gå på bekostning av relevanse.

Hvorfor Takras?

Det er tre ting som er hardt her i verden: stål, diamanter og det å lære seg selv å kjenne.

-Benjamin Franklin

Det begynte med noe langt vanskeligere enn bare Takras, skal jeg si deg. Siden Internett kom lett tilgjengelig for hvermannsen, har også anonymitet og alter-ego fått en ny mening. I verdensvevet er det lett å være anonym, men det er samtidig ikke lett å ha et unikt egennavn – spesielt ikke et som er tøft.

Dette var tiden da jeg var helt oppslukt i Wing Commander-serien. Det var spill med interaktive videoer, og man var en av Føderasjonens beste rompilot. Menneskene var helten, og Kilrathi var fienden fra en annen planet. De er halvt menneske/halvt løve… eller tiger, alt ettersom hva man ville tro.

På Kilrathi-siden var det en av fiendene – hvis navn er Rhalgar nar’Hallas – som viste sympati for menneskene, og skjønte ikke hvorfor vi egentlig var i krig. Hans kallenavn ble Hobbes etter filosofen. Det var mitt første kallenavn på nettet. Men til mitt store sjokk så var det hele tiden okkupert av en annen.

Thrakhath slik han så ut i Wing Commander III.

Erkefienden i de tre første spillene er Prince Thrakhath nar’Kilrah, og hans klør viser ingen nåde. Navnet var kult, og karakteren også. Men i begynnelsen klarte jeg å lese navnet feil, og endte opp med Thrakath. Ingen som merka noe, men det var ikke så vanskelig. Etter hvert fant jeg ut om den manglende h-en, og endte opp med Thrakhath. Dette ble kallenavnet mitt for en lang tid fremover.

Dette var tiden da Counter-Strike var kult (og nytt!), og Datakjelleren i byen var en møteplass for de fleste dataparties. Jeg var faktisk ganske flink i CS, og hørte mange som ville rope navnet mitt i sinne og frustrasjon. Men… de klarte det ikke.

Som oftest endte det opp med ”Takarakakra”, “Thakat”, “Traktat” og andre lignende uttrykk. Dette var folk jeg ikke kjente, så de sa aldri “André”, siden de ikke visste navnet mitt. Men én dag var det en som sa “Takras”, hvilket jeg syns var ganske kult og originalt. Det tok lang tid før overgangen var komplett, spesielt siden jeg hadde e-postadresser og hjemmesider med Thrakhath i tittelen.

Fram til i dag har altså kallenavnet vært Takras, og det har kommet ganske så tilfeldig. Jeg ser nå at jeg trues av et band som kaller seg for det samme – med musikk jeg ikke har sansen for engang. Typisk.

Håper dette har klarert litt for deg. Mulig jeg husker feil navn på karakterene, men da får du heller rette på meg.

Sjukdom og foto

Enhver synes at hans sykdom er den mest interessante.

- Svensk ordtak

Lei av å ha hodepine. Jeg måtte gå fra jobb i går, etter bare en time med arbeid. Jeg taklet ikke mer, og lå helt slakt. På den positive siden så fikk jeg mitt nye linseobjektiv i går: Canon EF f/1.4 50mm. Jeg måtte selvsagt ut og prøve det, og samtidig komme meg i bevegelse og få litt frisk luft. Men utrolig lite inspirerende det er å finne gode motiver når hodet hele tiden verker så.

Jeg ble liggende i sofaen stort sett hele dagen, og først i dag har jeg hatt ork til å gå gjennom bildene jeg tok i går. Jeg har forresten vært hjemme i dag også. Nei – jeg har ikke spilt WoW (eller noe annet, for den saks skyld). Prøvde meg på en joggetur i dag. Optimistisk de første 10 minuttene, men så var det som om noen skrudde på en bryter, og jeg måtte stoppe helt opp.

Merker stor forskjell på det faste 50mm-objektivet kontra mine andre objektiv. Det er veldig fristende å ha lav blenderåpning for å slippe lang eksponering, men det går på bekostning av fokus. Bildet på toppen kunne ha blitt mye bedre, men det var beinkaldt, og vinden gikk rett gjennom tøyet, så jeg måtte bare skynde meg.

Ellers har jeg gjort en liten endring på blogg-utseendet i dag igjen. Lagt til refleksjon av toppbildet, og en liten hovedmeny like under. Håper den tar seg ut i nettleserne, jeg har kun prøvd i IE 7 og FF 3.

Xbox kom ut med sin Live-oppdatering av Dashboard i dag. Veldig snappy, og temaene jeg hadde fra før fungerte fortsatt – flott! Gøy å mekke litt på avataren sin, men jeg ser et stort potenstiale for å kunne kjøpe klær og utstyr til den, da det ikke var det største utvalget som fulgte med. Gøy med noe nytt, spesielt når det er bedre.

Ny uke, fin helg

Døyr fe; døyr frendar; døyr sjølv det same.
Men ordet om deg aldri døyr, vinn du eit gjetord gjævt.

- Ordtak fra Håvamål

Turen ble ikke akkurat planlagt, og jeg følte jeg var mer i veien enn til gagn denne helga, da flere ventet på å treffe meg. Beklager dette, jeg hadde nok lovet mer enn jeg klarte å holde.

Fredagen ble en rolig dag. Godt var det, egentlig, for jeg var rimelig sliten etter en full dag og mange timers kjøring i plask-regn. Selv om det hadde vært hyggelig med en kinotur, er det ikke noe greit å reise fra noen som er i dårlig form.

Lørdagen var litt mer begivenhetsrik. Opp relativt tidlig og kjøre Mariann til ferja, slik at hun kunne møte nevøen sin. Så bar det til Ikea for å handle småting (og store), og se hva som var i vente på den fronten. Litt overrasket over enkelte ting, og ikke akkurat positivt.

Kvadrat hadde heller ikke så mye spesielt å tilby, men jeg er ett skritt nærmere å få noe igjen for mobilforsikringen jeg har på telefonen min. Jeg prøver nemlig å få den reparert eller byttet ut, siden det er en sprekk i displayet etter et lite uhell. Men Expert-butikken ved siden av Kvadrat solgte fremdeles HD-DVD-spiller til Xbox360, til den nette sum av 99 kr. Ja, jeg vet at HD-DVD tapte krigen, men for 99 kr kan altså Trekkers-laget i Kristiansand få gleden av å se TOS i HD, sammen med alt ekstramaterialet som også er med.

Deretter tok jeg turen til Mette, og hun hadde godt selskap å by på, og evig godt humør, selv om hun sier hun ikke er glad. Tenk å ha en slik energi! Hun tok meg med til Hafrsfjord-monumentet som du ser bilde av i toppen. Det var kaldt og bittert, men det var stilig å stå blant sverdene, og ikke minst ha med seg et godt kamera. Siden vi var sultne, og ingen av oss ville lage noe mat, så dro vi til Dollys.

Senere på kvelden tok jeg turen til Sandra, Jørgen og Poski med Mariann. Det har ikke blitt så mye jakt i det siste, men Jørgen har gjennomgått en operasjon i håndleddet, hvilket ikke gjør at han er egnet til å holde et våpen, langt mindre klatre i terreng. Men alltid gøy å treffe gamle venner. Her ble vi servert god mat – og igjen – godt selskap.

På søndag kjørte vi litt rundt til diverse Toyota-forhandlere for å kikke på Aygo-modellen. Dessverre var det ingen som hadde disse inne, og det var fryktelig lite informasjon å finne på bilene som faktisk var på display. Her må man visst besøke de i åpningstida, og ikke minst få tak i en som jobber der.

Bildet er tatt på vei hjem. Kjørte forbi Moi “sentrum”, og kikker opp. Der ser jeg månen gjemme seg bak trærne helt tydelig. Da måtte jeg bare snu, og finne et sted å parkere bilen mens jeg tok bilder.

Utfordring anno 2008

Jeg har sendt deg en utfordring! Gå inn på sia mi (siste innlegg) og finn ut hva det er! :)

- Sarah

Sorry, Sarah, jeg har ikke noen bilder av deg, så jeg måtte låne et fra siden din. Men måtte jo svare på utfordringen din, til tross for en liten detalj. Dette virker som et kjedebrev, så jeg skal ikke utfordre noen videre. Det stopper med meg, for min del. Klikk HER for Sarahs blogg.

Tallet er 4.

4 jobber jeg har hatt:
* IT-support
* Distribusjonssjåfør
* Gjenvinningssjåfør
* Systemutvikler

4 filmer jeg kan se om igjen (bare 4?):
* Dances with Wolves
* The Thing
* The Fifth Element
* Lord of the Rings (alle sammen)

4 steder jeg har bodd:
* Grimstad
* Kristiansand, Justvik
* Umm… Kristiansand, Lund
* og Kristiansand igjen, Gimle

4 tv show jeg liker:
* House
* Heroes
* Mythbusters
* Star Trek

4 steder jeg har vært på ferie:
* Algarve, Portugal
* Tenerife, Spania
* Tallin, Estland
* Mangalia, Romania

4 web sider jeg besøker hver dag:
* Google Reader
* Facebook
* Socialthing
* Flickr

4 steder jeg heller ville vært nå:
* I alpene med snowboard på beina sammen med gode venner
* Australia og besøker mine fjerne slektninger
* Japan! Nippon!
* Godt plantet i sofaen og en god film og venner

Så det, så. Syns det var litt lite med 4 på filmer som jeg kan se om igjen. 40 hadde vært for lite. Men then again, 4 var akkurat passe – kanskje litt mye – på steder jeg har bodd. Jeg har ikke vært særlig rundt omkring når det gjelder å bosette meg.

På oppfordring fra Sarah så sender jeg utfordringen videre til Soli-chan!

Høsten som svinner

Høstnatten kommer dettende, vårnatten smettende.

- Norsk ordtak

Tida går så altfor fort. Spesielt når sola forsvinner bak horisonten når klokken er nærmere 17 på kvelden. ISO-verdien må økes, og kameramannen må være tidlig på plass - gjerne med tripod - for å fange de riktige øyeblikkene. Selv om det ser lyst ut, er det mangel på det. I hvertfall sett gjennom søkeren på kameraet.

Samtidig er det litt forskjellig som foregår i bloggen min. Jeg har aktivert backtracing på postene mine, så hvis du lenker til mine innlegg, lenker jeg tilbake til ditt automatisk. Og ufo-artikkelen min skapte visst et par kommentarer fra noen anonyme lesere - og ingen av dem var saklig relatert til artikkelen.


Jeg var ute en tur i dag og tok noen bilder igjen. Merka fort at vinteren har kommet. Enkelte steder er glatte, og det er kjølige for fingrene som hele tiden er eksponert for kulda. En annen ting er som nevnt tidligere er at lyset er mye mørkere nå enn det var tidligere, selv om det ser bra ut for det blotte øyet. Dette gjør det litt mer krevende å ta bilder uten å miste for mye av fargeinformasjonen.

Tok meg litt kunstnerisk frihet i dag, og økte fargemetningen på utvalgte farger i noen av bildene, da bildene i seg selv ikke var veldig interessante. Sjekk innom Flickr-kontoen min for flere bilder.

Heia Startodden!

Heia Start!

90% av tilskuerne

Nå er kanskje jeg en av de siste som bør uttale seg om fotball, men syns likegreit jeg kan gjøre det i dag, siden det var mitt første besøk til Sør Arena, og Start har jo nylig sikret seg plass i eliteserien.

På dagens kamp var det mange tilskuere som hadde fått gratis inngang. Jeg var en av dem, da Chris R. hadde noen til overs. Derfor var det forventet å være helt fullt i tribunene. Men den gang ei; vi var i overkant av 13.000 tilskuere, og det var rom til mange fler.

Målvakten gjør øvelser for å holde seg varm.

Kampen var ikke det gøyeste å se, da halvdelen av banen jeg satt ved - altså Notoddens halvdel - stort sett bare bestod av målvakten. Kampen foregikk på Starts halvdel, og Start spilte lite offensivt. Og pausen var over, så byttet selvsagt Start taktikk, og det ble igjen lite som skjedde der jeg hadde oversikten.

Men hyggelig å høre at Start har fått seg en maskot. En tiger! Det passer jo igrunnen bra med fargene, og vi har også veldig profilerte tigere i Dyreparken. Sørlendingene må jo holde sammen.

Det jeg syns var litt morsomt, var antall fotografer som stod på målsiden. Bak målet til Notodden stod det opptil 8 fotografer og ventet spent på de gode målbildene. Og etter pausen så gikk de over til den andre siden. Men bak målet til Start stod det en enslig fotograf. Så jeg må spørre meg selv: er det fordi fotografen er tilhenger av Notodden, eller er det fordi han faktisk er objektiv, og ønsker å ha gode bilder tross hvilket lag som gjør mål?

Endelig litt action!

Jeg hadde selvsagt ikke med meg kamera. Ikke spør hvorfor. Må ta det med neste gang. Så det får duge med iPhone-bilder og et jeg klippet fra ikstart.no på toppen.

Ikke et UFO, men en ufo

Slike forkortinger som blir uttalt som et vanlig ord og uten at vi staver dem, får hankjønnsmorfologi.

- Daniel Ims, Språkrådet

Da lærte jeg noe nytt i dag også. I forbindelse med artikkelen i går, så sendte jeg en epost til Språkrådet for å bekrefte/avkrefte korrekt skrivemåte av En UFO. Svaret forbauset meg litt, men etter bare noen sekunder så ser jeg mønsteret bak det. Korrekt skrivemåte er altså En ufo - med andre ord så er det et hankjønnsord, og ikke med store bokstaver.

Et annet eksempel på dette er ordet radar; eller R.A.D.A.R. som det egentlig er. Radio Detection And Ranging. Så egentlig går vi rundt og sier et akronym hver gang vi nevner order, oftest kanskje i sammenheng med radarkontroller langs veien.

Så har vi et morsomt eksempel på et ord vi ofte bruker - gjerne litt feil. Nemlig Laser. Det er ikke sjeldent jeg hører noen si laserlys. Hva er galt med det, tenker du kanskje? Vel, laser står for Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation. Ordet Light betyr lys, så da blir det omtrentlig som å si lyslys. Det samme kan sies om EMP-puls; elektromagnetisk puls-puls.

Men! Jeg lærte noe nytt i dag. Håper du også gjorde det.

En UFO. Et UFO?

Creative-commons av jitterousperth

Jeg skulle virkelig ønske de kunne fortelle meg hva det egentlig var. Jeg fikk beskjed om å åpne ild mot objektet, men jeg har fremdeles ikke anelse om hva det var.

- Piloten Torres

Det har vært en del fokus på observasjon av UFO-aktivitet i det siste, spesielt med tanke på den videoen som ble sluppet fra militæret i USA. Hvilken video? Det begynte med denne artikkelen. Jeg er helt sikker på at det var et UFO de så. Sålenge det ikke er identifisert, så er det akkurat det det er. Men flygende tallerkener?

Jeg er jo en svoren tilhenger av Science Fiction-serier og filmer. Men det betyr ikke at jeg tror det finnes utenomjordiske vesener som besøker planeten vår, spesielt ikke i form av flygende tallerkener. Men det er alltid spennende - og litt gøy - å lese om ukjente fenomener. Jeg er ganske nysgjerrig av meg, og vil gjerne vite hva det egentlig var.

Men poenget med dette innlegget var igrunnen for å reise et spørsmål. Heter det en UFO eller heter det et UFO ? Jeg sendte mail til norsk språkråd om dette, og venter spent på svar. Personlig setter jeg en finger på et. Det heter tross alt Uidentifisert Flygende Objekt. Et objekt! En objekt? Selvsagt har det blitt UFO-feber i statene nå som det er flere observasjoner.

En annen ting jeg er litt skeptisk på er holdningen til det britiske forsvaret. Piloten fikk faktisk beskjed om å skyte ned det UFO-et, uten å vite hva det var. Så tenker jeg litt på Iron Man-filmen, hvor det var en sivil i fygedrakt. Nåja, dette skjer nok ikke med det første i virkeligheten, men tenk om det var en missil fra et fiendtlig land, som detonerer idet det blir ødelagt?

Uansett - moro med mysterier i hverdagen :-)

Rocking på middels nivå

I thought that I was going to have to pay them to do what I wanted to do, that was how much fun I was having. You're 20 years old and you're hanging out with rock stars and going to fabulous parties, and then you talk about it!

- Daisy Fuentes

Det har dessverre blitt lite fotografering på meg de siste dagene. Tida har gått til så mye annet i stedet for. Guitar Hero III (GH3) har mye av skylda. Så derfor kan jeg like godt bruke litt tid på å promotere litt om spill.

Det er ikke bare GH3 som har okkupert mye av tiden min, for også Rock Band (RB) og Castle Crashers (CC) må dele mye av skylden. Men hva er det med disse som egentlig er så fascinerende å spille? Den saken er selvsagt individuell, men jeg har tenkt litt gjennom det, og funnet ut mine grunner til at jeg faller for disse.

Før i tiden kunne jeg spille alt som var stort og bra, men i nyere tid - hovedsaklig etter jeg begynte å prøve MMORPG - så har kravene for et bra spill endret seg mye for meg. Noe av det viktigste er muligheten å spille sammen med noen, og at vi kan spille gjennom hovedkampanjen sammen, og ikke bare noen småkamper mot hverandre. Dette gjør partyspill som GH3 og RB til veldig gode kandidater.

CC er et lett og kortfattet spill som samtidig byr på utfordringer og moro. Det noe unike og morsomme visuelle aspektet ved spillet er virkelig med på å trekke opp underholdningsfaktoren. Dette er gjennomtenkt og morsomt, samtidig som det er litt tøft; samtidig som det er tegneseriestil. Men viktigst av alt; man kan spille 4 stykk samtidig gjennom hele hovedkampanjen! Og prisen på spillet er drøye hundrelappen, og man sitter igjen med timesvis av underholdning.


Guitar Hero 3-gitaren er avbildet ovenfor. Jeg måtte bruke kompaktkameraet for dette bildet, da DSLR-en ligger fint i sekken i bilen, og det regner hunder og katter utenfor. Motivert til å dra ut for å hente? Neppe.

Spesielt i RB blir man veldig oppmuntret til å spille sammen for å fullføre sangene. RB består altså av to girarer hvorav en er bass, et trommesett og en mikrofon. Her skal nemlig det meste innholdet i sangene bli dekket av spillerne. Og om en spiller bommer på notene, så merkes dette godt av resten, og man faller fort ut av rytmen. Man får derfor et stort press på seg til å prestere riktig. Om det ene bandmedlemmet feiler totalt, kan det reddes ved at de andre bruker sin "stjerne"-status som de har opparbeidet seg gjennom sangen, og de får en ny sjans til å vise sin glans.

Noe annet som er verd å merke seg er jo faktisk musikkutvalget. Nesten alle sangene er spilt inn på nytt med de originale bandmedlemmene, og man får knallkvalitet når man trykker/bommer på notene. Hvert instrument er adskilt fra de andre i innspillingen, og det merkes veldig fort når noen ikke spiller slik det skal. Musikksmak er det største problemet når man er flere, men slik vil det alltid være med partyspill.

Ja det var altså min unnskyldning for å ikke skrive så mye. Jeg skulle egentlig på jakt denne helga, men det falt jo bort. Da finner man på andre ting. Og i dette været? Da blir man inne!

Rolig helg

Ideer er ikke sommerfugler, de er et resultat av hardt arbeid.

- Rudolf Rolfs

Vel, nå er kanskje jeg typen som tenker at sommerfugler også er et resultat av hardt arbeid. Det krever nok en del fantasi for å gjøre de så pene å se på fra riktig vinkel, og samtidig få dem til å kunne fly med totalt overproposjonerte vinger.

Enkelte ganger tenker jeg Burde jeg ikke vært ute og funnet på noe nå? når helga har ankommet. Men så er det ofte fantastisk og bare ta det helt tilbakelent, og la tida gå, sakte men sikkert. Jeg hadde besøk av Frank og Ani i går, og det var hyggelig, men i dag ville jeg egentlig ikke finne på noe. Så da blir det ny tur i skauen sammen med Canon-vennen min.

Turen gikk til Baneheia, hvor jeg ikke er så altfor godt kjent. Jeg bare gikk og gikk, og tok bilder av det jeg fant interessant. Interessant nok, så er det faktisk ganske lite som er interessant å ta bilder av der oppe. Bare skog og sti, ingen ting som er spesielt utpreget og roper ut unikt. Men samtidig prøvde jeg alle småveier og stier bortover, og jeg klarte bare ikke å gå meg vill. Jeg kom lett tilbake dit jeg kom fra. Like greit, det var ikke så mye å ta bilder av. Ravnedalen, next.

Vakre Ravnedalen

Der fant jeg en sti jeg ikke hadde lagt merke til tidligere. Den gikk opp. Og videre opp. Og litt til. Det var ikke måte på hvor langt og bratt det var. Bildet over er bare en fjerdedels høyde... ish. På toppen var det en fantastisk utsikt, og jeg hadde den helt for meg selv. Utsikten strakte seg utover byen, Grim og Tinnheia. Så da ble det naturlig å prøve seg på et panorama-bilde. Men det ble ikke helt slikt jeg hadde tenkt, dessverre, jeg hadde glemt å kompensere for eksponeringen med og mot sola, og tettheten i skogen gjorde hele bildet ubalansert.


Så i dag har vært en rolig dag - heldigvis. Det er godt å slappe av. I morgen - hvem vet. Kanskje prøve å stå opp kl 5 og få med seg soloppgangen. Men det ser ikke bra ut med det regnet som herjer på utsiden nå. Og teite Warhammer Online-klienten som nektet å laste ned ISO-en før den krasjet. Ga opp 3. gang.

Førhelgssvada

Endelig helg igjen - snart. Det har vært ei lang uke, så derfor tenkte jeg å skjulstarte helgefølelsen litt. Jeg får jo ikke tid til noe blogging i helga, så da jukser man :-) Her er en lett blanding av diverse, rett og slett.

Til lørdag er det bryllupstid for Jørgen og Sandra. De har begge overlevd utdrikkingslagene sine, og håper de hadde fine opplevelser, noe jeg er ganske sikker på at de hadde. Jeg har blitt bedt om å ta litt bilder underveis, og jeg er spent på hvordan det kommer til å gå. Natur og dyr er liksom min greie. Finkledde folk i et større arrangement - ikke akkurat mye erfaring med. Så det blir nok gøy.

Star Wars: The Force Unleashed var et spill jeg hadde gledet meg til lenge. Det hadde enormt potensiale, og tok nytte av fysikk- og reaksjonsmotorer der ute som er cutting edge. Men dessverre så feilet det på den viktigste plassen: gameplay. Kontrollene er klønete, og man føler seg dummere enn man føler seg mektig. Bossfightene er stilige, og selve historien trekker opp. Alt i alt en kjedelig opplevelse - synd.

Men selvsagt så har vi jo noen gullkorn der ute, som for eksempel gjengen i bildet over. Castle Crashers er spillet, laget av samme folka som har laget Alien Hominid. Dette er et Xbox Live Arcade-spill, og er verd å kjøpe. Tegnestilen og humoren er noe spesiell, men alt er i samme stil og er bare gøy å spille - spesielt med en venn eller tre. Hvis du har Xbox 360, så last i det minste ned demoen og prøv det ut.

Tigging til besvær

Dette er ikke noe jeg ønsker i byen

- Per Sigurd Sørensen (ordfører)

Det er ingen hemmelighet at det antall tiggere som er rundt i byen har økt betraktelig, og de er alle hva som nå blir omtalt som Romfolket. Jeg har aldri følt meg særlig bekvem med problemet, og tenkte like greit å ytre mine tanker om det.

Først og fremst - det er synd at det er tiggere. Det burde ikke vært nødvendig, spesielt med diverse støtteapparat som er i byen, blant annet de som selger gateavisa. Men jeg syns det er ille å gå gjennom Kvadraturen og gå forbi en tigger som sitter omtrent på hvert eneste hjørnet i hele byen nå. Jeg gikk fra Mega til Tresse, og der var det faktisk en på hvert kvartal. Og samtidig får jeg ikke dårlig samvittighet for å gå forbi. Hvorfor?


Alt er organisert. En reporter fra Fevennen forfulgte en gruppe med disse tiggerne fra morgen til kveld - i to uker (les om det her). Om morgenen samles de i byen, deretter sprer de seg rundt - hver med en kopp med litt mynter i.

De sier nei takk til mat. Når noen tigger, er det fordi de er sultne - det er min oppfatning. Mat er tross alt det viktigste for å overleve. Penger kan man kjøpe mat med, men man vet ikke hva det går til om man gir det til dem. Men Romfolket - de sier nei takk til mat. I dag så delte Posten ut gratis epler som kampanje for deres nye design. En av tiggerne fikk et eple i hånda. Like etterpå kastet hun det i vannet! Uten så mye som å smake på det. Deretter rett bort til neste offer på en benk, og raslet med koppen sin. Jeg har sett flere tilfeller hvor de takker nei til mat.

Leilighetene stod ferdig i 2007 og inneholder trådløst internett, flatskjerm-TV, vaskemaskin, tørketrommel, fire soverom, kjøkken, stue og to bad med dusj.

- fvn.no

De er agressive. Sitter man utendørs på en restaurant, er sjansen stor for at de kommer forbi og rasler med koppen. De vil ikke ha maten din, de vil ha pengene. Og de er selvsagt kledd veldig skittent og slitent. Men jeg har aldri merket noen ille lukt fra dem. Det betyr at de får vasket seg - og det kan jo bekreftes med tanke på hvordan de bor (jmfr. fvns artikkel). Om kvelden går de rundt og selger roser, og man er gjerne litt mer tilbøyelig å kjøpe om man går på date eller har hatt litt mye innabords. Dette utnytter de.

Ødelegger for andre tiggere. Kristiansand har andre tiggere. Spesielt kjent er kanskje Sod. Noen tror han spiller, men jeg tror han trenger pengene. Og han bruker det på å sniffe lim, uten å skjule det. Men han er i det minste ærlig. Pluss at han lyser opp med sitt utrolige smil. Hvis du gir ham penger, får du et fantastisk smil som belønning. Mannen er herlig. Men hva nå når man må bryte seg gjennom tiggermengden? Blir han glemt i mengden?

Jeg ønsker ikke å fremstå som en som ikke bryr seg om andre. Men med disse Romfolkene så føler jeg noe helt spesielt. Jeg klarer ikke å få meg til å gi til dem, og jeg ønsker dem faktisk bort fra bybildet. Men jeg tenker samtidig litt videre. Kan det være at de blir straffet dersom de blir tatt i å spise mat? Det kan jo tenkes at de andre tror de har brukt penger på seg selv, og er dermed ikke unnskyldt i sin egoistiske handling.

I dag så jeg også en mann av Romfolket som satt på en trapp og drakk en form for kremet kaffe fra 7-Eleven, og en dame som rørte oppi koppen for ham. Er hun hans tjenestekvinne? Han var ikke kledd som en tigger, men jeg så lett at han var av samme opprinnelse. Er det en slags mafiavirksomhet blant dem? Jeg har så mange spørsmål, og få svar.

Hva mener du?

Bildene er hentet fra fvn.no.

Stavanger - Dagene går

De eldre sier alltid at tidene blir verre.
Tidene er som de alltid har vært, de eldre blir verre.

- Tysk ordtak

Jeg har nok vært litt slakk med innlegg her i det siste, det må sies. Men det er ukedager, og det er ikke så mye tid til moro slik som jakt og andre opplevelser man sjeldent gjør ellers.

På tirsdag traff jeg Mette - ei livsglad jente som studerer til å bli allmennlærer - og hun viste meg litt rundt i Stavanger by, spiste god sandwitch på Steam ... restaurant? Uansett, hvis dere er innom der på Steen & Strøm, så anbefaler jeg det. De hadde veldig godt brød.

Tida går fort når man har det gøy, og plutselig var dagen over. Men jeg legger meg litt tidlig for dagen, siden jeg kjører Mariann til kaia kl 6 om morgenen, så det blir å våkne rundt 5 AM. I går ble det litt sent, da jeg var på kino med Mette og så The Visitor (omtale kommer ;). Spesielt artig var det da automaten slukte billetten min på vei ut av parkeringshuset og ikke slapp oss ut. Takk for en hyggelig kveld :)


Og så har vi Dagbladet igjen. Jeg har tidligere nevnt at de har dårlig RSS-feeder som sier veldig lite om innholdet. Dagens overskrift: Genfeil med følgende ingress: nada! Så litt nysgjerrig på hvem/hva som har genfeil, havnet jeg hit. Det er godt mulig de har lagt til litt mer info, men da jeg sjekket, var dette alt som stod: Hele 40 prosent av alle menn er utstyrt med et gen som øker faren for skilsmisse, melder VG på bakgrunn av fersk, vitenskapelig forskning. Da er skilsmissegåten løst. Ikke en lenke til VGs artikkel engang.

Stavanger - Dag 3 og 4

Våre tanker må være like vidløftige som naturen hvis de skal kunne tolke den.

- Arthur Conan Doyle

Helgen har gått, og tida går over til mer matnyttige ting slik som jobb. Og når det i tillegg regner frister det lite å gå på photoshooting ute i det grå. Det blir nok en stund til jeg kjøper regnhette til kameraet, så inntil da blir det bilder når det ikke regner.

Men jeg har som du sikkert har fått med deg vært og sett Wall-E. God film, men den har blitt hypet litt for mye, så neste gang Pixar kommer med en film, skal jeg prøve å unngå å få med meg altfor mye om den :-)

Før filmen kom det en fyr bort til meg og spurte om jeg ville være med på "5 på gata" i Stavanger Aftenblad. Så tydeligvis kom jeg i avisen i dag på siste side. Må nesten få tak i en kopi av dagens avis, når jeg tenker etter.

En måke som har sett bedre dager

I dag var jeg tilbake på jobb. Fra hjemmekontoret i Stavanger. Men lite å gjøre utendørs i dag også. Prøvde å få tak i noen reservedeler til en sykkel, og handlet inn litt mat. Og hva er vel en dag hjemme uten den tradisjonelle klesvask og oppvask? Ganske kjedelig, tenker jeg du tenkte akkurat nå. Nettopp.

Steve Bloom var innom sentrum i dag kl 17 og signerte bøker. Planen var å ta turen ned og møte legenden, men det ble bare ikke slik, vet ikke helt hvorfor, hadde jo ingen ting annet å gjøre. Det var et øyeblikk tapt. Hvis du ikke vet hvem Steve Bloom er kan du ta en titt på hjemmesiden hans her. Han er altså en berømt naturfotograf om du ikke vil sjekke - noe du bør, han tar fantastiske bilder.

Ellers satser jeg på en ny jakttur på Eia i løpet av uka, og kanskje få med meg filmen Get Smart. Virker underholdende. Gleder meg litt til å komme meg hjem til dataen hvor jeg har en ordentlig Photoshop klar for bildene mine. Men det kan vente :-)

Lange, gode dager

Stein Magne som DM; pønsker ut et originalt landskap

Utrolig hvor lite tid man plutselig får når man er sykemeldt og ikke er på jobb. Men så tenker jeg litt etter, og ser jo at når jeg har vært på jobb, så er det ikke så mye jeg orker å finne på etterpå. Men nå finner jeg på så mye jeg kan, for å komme ut fra sittestillingen, og prøve å forbedre musklaturen i nakkepartiet.

Problemet er visst at jeg ikke klarer å slappe av. I helga som var hadde jeg en god del pils, og våknet med en fordundrandes klarhet! Stikk motsatt logikk her, altså. Jeg stresser tydeligvis ganske mye, uten at jeg selv er bevisst.

Helga har vært kjempegod mot meg, og jeg har møtt nye mennesker med bare positiv aura, og jeg har kost meg masse og faktisk slappet av. Vanligvis er jeg litt ukomfortabel blandt mange folk, men det føltes som jeg hadde kjent alle lenge. Jeg har dessverre ingen bilder fra helgen, så det får bli med dagens.

 
Bilen, båten og pappa

Jeg hjalp pappa med å få opp båten på land i dag, og vi (han) fikk festa ekkoloddet til slutt. Jeg ville hjelpe, men han følte bare han kunne stole på seg selv, så det ble til med at jeg maste litt, og fikk lov til å holde litt verktøy. Fantastisk. Men jeg tok meg av rygginga og alt med bilen.

 
Skytebanen i Songdalen

Senere tok turen til Songdalen hvor jeg må skyte inn rifla for året. Det er min som ligger der, og jeg tok en pause fordi ledningen til skjermen foran meg falt ut, og oppstarten tok mellom 5 og 10 minutt. Ellers var jeg ganske misfornøyd med meg selv. Alle skudd havnet oppe til høyre (samlet riktignok), så enten er det veldig skeivt satt på sikte, eller så er jeg bare så dårlig. Jeg tar med skytestøtte neste gang, så får vi se.

Til slutt beach volley på Torridalen skole

Helt til sist ble det volleyball, litt på sparket for meg. 3 mot 4 ble lagene, og jeg var på 3er-laget hver gang. Og vant dessverre ikke. Det ble 1-2 det ene settet, og 0-2 det andre, men det var bare så vidt hver gang. Jevne kamper. Thomas i midten og Monica til høyre. To nye i bakgrunnen, og to til utenfor kamera.

Super og duper-helter

With great power, comes great responsibility

- Ben Parker

Jeg var på Lauras Coffeebar i dag, og tok en kopp kaffe sammen med en cookie. Leste litt National Geographic før jeg begynte å overhøre en samtale. Vel, det var kanskje litt ovedrevent. De satt seg ned ved siden av meg og pratet høylydt, så det var umulig å ikke få det med seg. Temaet var uansett superhelter.

De hadde tydeligvis snakket om dette tidligere, og brakte inn andre personer som de hadde diskutert dette med, og var med andre ord dypt inn i et tema, så jeg fikk bare med meg det viktigste.

Uansett, superhelter er jo et artig tema. Noen helter er større og sterkere enn andre, mens andre helter faktisk er større enn de andre på et moralsk nivå. Alt ettersom situasjonen, egentlig.

Spiderman har blitt det han er på grunn av et tilfeldig bitt fra en genmanipulert edderkopp. Peter Parker som er Spiderman uten kostyme er en geek som ikke tør noen ting, og er et utskudd på skolen. Men som Spiderman har han superkrefter og tør møte de skumleste fiendene.

Mutasjon er et tema som ofte går igjen blant superhelter. Det er jo logisk at man blir superhelt hvis man f.eks står ved siden av en atombombe, og de radioaktive strålene muterer deg om til å blir stor, sterk, dum og grønn!... ? Hulken ble til slik i den originale tegneserien, mens de nye filmene har en litt annen bakgrunnshistorie.

En gammel TV-serie om Hulken. Rart den sluttet å gå på TV...

Men det finnes også superhelter som ikke har blitt mutert, men baserer seg på teknologi. Eksempel på dette er jo Iron Man og Batman. Disse er vanlige (styrtrike) borgere med enorme ressurser til teknologi. Og plutselig en dag går det opp for dem at det kun er de som kan gjøre ting for å rydde opp i all elendigheten. Iron Man fikser riktignok opp i sin egen elendighet, mens Batman gjør det politiet ikke har lov til.

Men hva kvalifiserer en superhelt egentlig? Det kan jo ikke være styrken eller spesielle egenskaper alene. Selv superskurkene har jo egenskaper utenom det vanlige, men disse gjør jo ikke akkurat det som er godt for menneskeheten - heller tvert imot. Er Iron Man en superhelt? Han rydder jo egentlig bare opp i sitt eget rot. Jeg har ikke lest serien, men det er det inntrykket jeg fikk av filmen. He-Man er vel heller ingen superhelt, han lever jo i et univers hvor alle har superkrefter av et slag. Også Care-bears kan umulig være helter, men det har en kraftig regnbuemagesuperkraft!

Batman	Iron Man
He-Man	Care Bears

Siden personen skal være en helt, må det definitivt være fordi han eller hun gjør noe som er godt for samfunnet, uten å ha noe spesielt å tjene på dette. Apropos hun, så er det veldig få kvinnelige superhelter der ute. Er det kanskje ikke et stort apell? Kvinner med store muskler?

A hero is an ordinary individual who finds the strength to persevere and endure in spite of overwhelming obstacles.

- Christopher Reeve

Batman gjør samfunnet en tjeneste ved å selv gå inn for å rydde opp blant kriminaliteten. Men det er langt i fra etisk det han gjør. Han er en rebell og gir blaffen i loven, ikke et godt forbilde akkurat.

Hulken er vel heller ingen superhelt. Han bare knuser alle som angriper han. Tilfeldigvis er dette skurker, så kanskje han redder seg i land da.

Iron Man - i følge filmen - retter kun opp sine egne feil, og vil fjerne truslene der hans våpen har havnet i gale hender. Ellers er han ganske arrogant, og gjør lite for å rette opp i kriminalitet.

Wikipedia har en lang artikkel om superhelter. Jeg har ikke orket å lese noe særlig om dette selv (latsabb! - red.), men feel free og gjerne si hvem du mener er og ikke er superhelt :). Link.

Nettverksmannen - Part I

Den eneste moroa man får er den man lager selv

- Hvem som helst

Bare lekte meg litt med Comic Touch til firmware 2.0 av iPhonen min.