Hvis ikke, dersom atte, så hvis…

Enkelte dager skulle jeg bare ønske jeg kunne vært syk eller noe. Men i dette tilfellet hadde det ikke hjulpet noe likevel, da det er min jobb å gå gjennom dette uansett.

Dagen gikk ut på å implementere en ny funksjon iblant kode som noen andre har skrevet. Dette er egentlig ganske dagligdags, men i dag fikk jeg fryktelig vondt i sjelen. Nå har jeg strippet bort all tekst og kun latt { og } stå igjen.

Koden som står mellom er en fin samling av copy-pastet kode med ørsmå forandringer, og vilkårene for hvert segment er litt hulter i bulter. 

Følgende består utelukkende av if-, elseif- og else-er.

1. {
2.   {
3.     {
4.       {
5.         {
6.         } {
7.         }
8.       }
9.     } {
10.     } {
11.     } {
12.     } {
13.     }
14.   } {
15.       {
16.       } {
17.       } {
18.       } {
19.       }
20.     }
21.   }
22. } {
23.   {
24.   }
25. } {
26.     {
27.       {
28.       }
29.     }
30.   }
31. } 

Endelig hjemme! På tide med noe brain-less action.

Hvorfor Takras?

Det er tre ting som er hardt her i verden: stål, diamanter og det å lære seg selv å kjenne.

-Benjamin Franklin

Det begynte med noe langt vanskeligere enn bare Takras, skal jeg si deg. Siden Internett kom lett tilgjengelig for hvermannsen, har også anonymitet og alter-ego fått en ny mening. I verdensvevet er det lett å være anonym, men det er samtidig ikke lett å ha et unikt egennavn – spesielt ikke et som er tøft.

Dette var tiden da jeg var helt oppslukt i Wing Commander-serien. Det var spill med interaktive videoer, og man var en av Føderasjonens beste rompilot. Menneskene var helten, og Kilrathi var fienden fra en annen planet. De er halvt menneske/halvt løve… eller tiger, alt ettersom hva man ville tro.

På Kilrathi-siden var det en av fiendene – hvis navn er Rhalgar nar’Hallas – som viste sympati for menneskene, og skjønte ikke hvorfor vi egentlig var i krig. Hans kallenavn ble Hobbes etter filosofen. Det var mitt første kallenavn på nettet. Men til mitt store sjokk så var det hele tiden okkupert av en annen.

Thrakhath slik han så ut i Wing Commander III.

Erkefienden i de tre første spillene er Prince Thrakhath nar’Kilrah, og hans klør viser ingen nåde. Navnet var kult, og karakteren også. Men i begynnelsen klarte jeg å lese navnet feil, og endte opp med Thrakath. Ingen som merka noe, men det var ikke så vanskelig. Etter hvert fant jeg ut om den manglende h-en, og endte opp med Thrakhath. Dette ble kallenavnet mitt for en lang tid fremover.

Dette var tiden da Counter-Strike var kult (og nytt!), og Datakjelleren i byen var en møteplass for de fleste dataparties. Jeg var faktisk ganske flink i CS, og hørte mange som ville rope navnet mitt i sinne og frustrasjon. Men… de klarte det ikke.

Som oftest endte det opp med ”Takarakakra”, “Thakat”, “Traktat” og andre lignende uttrykk. Dette var folk jeg ikke kjente, så de sa aldri “André”, siden de ikke visste navnet mitt. Men én dag var det en som sa “Takras”, hvilket jeg syns var ganske kult og originalt. Det tok lang tid før overgangen var komplett, spesielt siden jeg hadde e-postadresser og hjemmesider med Thrakhath i tittelen.

Fram til i dag har altså kallenavnet vært Takras, og det har kommet ganske så tilfeldig. Jeg ser nå at jeg trues av et band som kaller seg for det samme – med musikk jeg ikke har sansen for engang. Typisk.

Håper dette har klarert litt for deg. Mulig jeg husker feil navn på karakterene, men da får du heller rette på meg.

Bomsniking

Jeg tok bildene fordi jeg fant litt underholdningsverdi i det. Det virket ganske tåpelig.

- Eivind Moland

Da var det offisielt. Lokalavisen har ikke så mye å skrive om, så da tar de imot store tips fra alle oss i lokalsamfunnet. En kollega av meg (Eivind) stod på busstoppet ved Bjørndalssletta og knipset et par bilder og sendte dette over til Fædrelandsvennen.

Det hele begynte med en litt uskyldig artikkel om bomsniken. Litt gøy at en kollega fikk sine 15 minutters med berømmelse. Og han er til og med lovet honorar i form av et pengebeløp. Men uvisst var jo at denne saken eskalerte videre.

Lastebilsjåfør Tore Håland kom med sine erfaringer vedrørende sniking her. Her oppfordres det blant annet til at de må begynne å ta bilder av bilene bakfra, siden det er lett å skjule skiltene forfra ved å lime seg inn til bilen foran seg.

Bussen rygger tilbake for å presse ut bilen.

Men ikke nok med det! Distriktssjef i Statens Vegvesen Johan Mjaaland ble kontaktet for å høre hva han syns om denne saken. Det er tydelig at denne enslige tieren som ble spart har økt betydelig i verdi hvis man trekker inn ressurser som er blitt brukt rundt denne saken.

Dette er tydeligvis en sak som berører folk. Oppfølgingsartikkelen med tilbakemeldinger fra andre medtrafikanter inneholder sterke meninger både for og mot. Men den jeg merket meg aller mest var kanskje Paul Victors innlegg: Er ikke dette lov?. Er det et snev av samvittighet som har berørt denne mannen; kanske det var han som kjørte den bilen? Her er det åpent for ytterligere artikler!

Når vi først er inne på å ta sjanser, her er en bonusartikkel.

Valgets kvaler

I valget mellom to onder velger jeg alltid det jeg ikke har prøvd før.

- Mae West

Jepp, jeg trenger hjelp; hjelp fra akkurat deg! Jeg har nemlig gått gjennom alternativer til Flickr for visning av bilder, samtidig som jeg gjerne vil beholde Flickr som hovedportal, da det er mange likesinnede der, og som gjerne kommer med konstruktiv kritikk av bildene jeg legger ut.

Men nå har jeg altså laget to forskjellige sider, kun for bildene mine. Og jeg vil gjerne vite hva du synes om de forskjellige, og hvilken du foretrekker - om jeg ikke bare skal kaste det helt.

Kandidat nr 1:

Dette er en enkel kopi av min eksisterende blogg. Innholdet her er stort sett kun en flash-animasjon som viser et slideshow fra mine siste Flickr-bilder, og man kan trykke på bildene for å komme direkte til Flickr-innlegget. Dette er jeg litt tilhenger av, da jeg ønsker trafikk til Flickr-kontoen min.

Problemet er at det ikke er lett å tilpasse den. Den er slik den er, og det er slutten på historien. Eneste jeg kan gjøre av endringer er på høyde og bredde. Men ellers er den helt grei for øyet, og du slipper å gjøre noe for å gå gjennom de siste bildene.

Kandidat nr 2:

Jeg har her brukt Gallery 2-motoren for å generere bildegalleriet. Jeg liker designet, og det er den del finesser her som ikke finnes i Flickr eller kandidat #1. Problemet er at siden jeg fortsatt skal benytte meg av Flickr sine tjenester, må jeg manuelt laste opp bilder både her og på Flickr, og deretter lage en lenke fra dette galleriet til den riktige plass på Flickr.

Så nå trenger jeg som nevnt din hjelp. Hva syns du jeg burde gå får? Kandidat #1 eller #2, eller bare droppe det, og fortsette å lenke direkte til Flickr? Jeg kan kontaktes på de vanlige kanalene, eller en kommentar her. Håper å høre fra deg :-)

Tigging til besvær

Dette er ikke noe jeg ønsker i byen

- Per Sigurd Sørensen (ordfører)

Det er ingen hemmelighet at det antall tiggere som er rundt i byen har økt betraktelig, og de er alle hva som nå blir omtalt som Romfolket. Jeg har aldri følt meg særlig bekvem med problemet, og tenkte like greit å ytre mine tanker om det.

Først og fremst - det er synd at det er tiggere. Det burde ikke vært nødvendig, spesielt med diverse støtteapparat som er i byen, blant annet de som selger gateavisa. Men jeg syns det er ille å gå gjennom Kvadraturen og gå forbi en tigger som sitter omtrent på hvert eneste hjørnet i hele byen nå. Jeg gikk fra Mega til Tresse, og der var det faktisk en på hvert kvartal. Og samtidig får jeg ikke dårlig samvittighet for å gå forbi. Hvorfor?


Alt er organisert. En reporter fra Fevennen forfulgte en gruppe med disse tiggerne fra morgen til kveld - i to uker (les om det her). Om morgenen samles de i byen, deretter sprer de seg rundt - hver med en kopp med litt mynter i.

De sier nei takk til mat. Når noen tigger, er det fordi de er sultne - det er min oppfatning. Mat er tross alt det viktigste for å overleve. Penger kan man kjøpe mat med, men man vet ikke hva det går til om man gir det til dem. Men Romfolket - de sier nei takk til mat. I dag så delte Posten ut gratis epler som kampanje for deres nye design. En av tiggerne fikk et eple i hånda. Like etterpå kastet hun det i vannet! Uten så mye som å smake på det. Deretter rett bort til neste offer på en benk, og raslet med koppen sin. Jeg har sett flere tilfeller hvor de takker nei til mat.

Leilighetene stod ferdig i 2007 og inneholder trådløst internett, flatskjerm-TV, vaskemaskin, tørketrommel, fire soverom, kjøkken, stue og to bad med dusj.

- fvn.no

De er agressive. Sitter man utendørs på en restaurant, er sjansen stor for at de kommer forbi og rasler med koppen. De vil ikke ha maten din, de vil ha pengene. Og de er selvsagt kledd veldig skittent og slitent. Men jeg har aldri merket noen ille lukt fra dem. Det betyr at de får vasket seg - og det kan jo bekreftes med tanke på hvordan de bor (jmfr. fvns artikkel). Om kvelden går de rundt og selger roser, og man er gjerne litt mer tilbøyelig å kjøpe om man går på date eller har hatt litt mye innabords. Dette utnytter de.

Ødelegger for andre tiggere. Kristiansand har andre tiggere. Spesielt kjent er kanskje Sod. Noen tror han spiller, men jeg tror han trenger pengene. Og han bruker det på å sniffe lim, uten å skjule det. Men han er i det minste ærlig. Pluss at han lyser opp med sitt utrolige smil. Hvis du gir ham penger, får du et fantastisk smil som belønning. Mannen er herlig. Men hva nå når man må bryte seg gjennom tiggermengden? Blir han glemt i mengden?

Jeg ønsker ikke å fremstå som en som ikke bryr seg om andre. Men med disse Romfolkene så føler jeg noe helt spesielt. Jeg klarer ikke å få meg til å gi til dem, og jeg ønsker dem faktisk bort fra bybildet. Men jeg tenker samtidig litt videre. Kan det være at de blir straffet dersom de blir tatt i å spise mat? Det kan jo tenkes at de andre tror de har brukt penger på seg selv, og er dermed ikke unnskyldt i sin egoistiske handling.

I dag så jeg også en mann av Romfolket som satt på en trapp og drakk en form for kremet kaffe fra 7-Eleven, og en dame som rørte oppi koppen for ham. Er hun hans tjenestekvinne? Han var ikke kledd som en tigger, men jeg så lett at han var av samme opprinnelse. Er det en slags mafiavirksomhet blant dem? Jeg har så mange spørsmål, og få svar.

Hva mener du?

Bildene er hentet fra fvn.no.

En rar start på ferien

I think you're all fucked in the head. We're ten hours from the fucking fun park and you want to bail out. Well I'll tell you something. This is no longer a vacation. It's a quest. It's a quest for fun. I'm gonna have fun and you're gonna have fun. We're all gonna have so much fucking fun we'll need plastic surgeory to remove our godamn smiles. You'll be whistling 'Zip-A-Dee Doo-Dah' out of you're assholes! I gotta be crazy! I'm on a pilgrimage to see a moose. Praise Marty Moose! Holy Shit!

- Clark Griswold

Jeg hadde ikke noen særlige planer i sommer, og valgte derfor et ferietidspunkt litt på slump. Men det ordnet seg noe likevel. Så turen bar vestover til Mariann i Stavanger, og jeg fikk testet min nye GPS til bilen.

Det var planer om å reise litt rundt om kring på vestlandet, men ikke alle planer går som planlagt. I begynnelsen var det jobben som kalte meg. Det var krise etter en ubetydeli endring som tilsynelatende hadde blitt gjort før jeg reiste. Men det viste seg at det var en feil fra tidligere av som vi allerede visste om, men ikke kunne gjøre så mye med. Så det ble nesten to dager med jobb i starten av uka. Samtidig med det så endte jeg opp med å hjelpe til med å bygge diverse IKEA-møbler og bære ut en gammel komfyr. Men det var godt jeg hadde godt selskap.

Mariann og jeg har et godt venneforhold til tross for historikken bak, og det er et vennskap vi begge akter å ivareta. Det har gitt meg en fin uke, selv om absolutt ingen av planene ble som det ble. Vennskapet vårt har blitt styrket, og vi vet begge hvor vi har den andre.

Jeg har sett et par nye filmer på kino i løpet av uka, og kommer kanskje til å skrive omtale om dem. Men kort oppsummert: Mamma Mia! var en humørfylt musikal som jeg gjerne ser igjen. Uvant å se Meryl Streep og Pierce Brosnan synge, men hele filmen var en gledelig opplevelse. Anbefales. Den andre filmen var Legenden om Narnia: Prins Caspian og var en forglemmelig film. Ting skjedde i hui og hast, og enkelte ting vet jeg ikke hvorfor skjedde. Kommer nok ikke til å se den en gang til - samme som med eneren.

Dett var dett fra meg, kommer sterkere tilbake når ferien er slutt. Er jo så opptatt! :-P

PS: Håper du hadde et godt liv, Henki Kolstad.