Castle Crashers photoshoot

Etter å ha skrytt av Arils Castle Crashers-kreasjoner, så ble jeg invitert over til pizza og film, pluss et lite hint om å ta med kameraet mitt. Jeg har ikke prøvd å sette opp figurer på denne måten før annet enn mitt forrige bilde av CC, så det var en liten utfordring.

Men det var gøy å se de små figurene på nært hold, for de var - ja, jeg må innrømme - rett og slett skjønne, tenker da spesielt på Animal Orbs som er avbildet ovenfor.

En av sluttkjempene i spillet. Kaotisk kamp.

Jeg fikk vite litt om hva Aril har lært seg underveis, og hvilke utfordringer han har møtt og kommer til å møte på veien. Det største problemet er at massen han jobber med tørket ut. Volumet blir altså mindre, og figurene krymper. Dette er ikke et godt tegn der biter er satt sammen, eller balansepunktet forskyves.

Dette var bare et par av de nye bildene. Flere kommer nok senere i forumet der Aril legger ut om sine nyvinninger.

Slottsknusere i miniatyr

Working on an exciting project atm,
feedback makes me happy and work work work

- Devaliant

Jeg har vært stor tilhenger av The Behemoth siden de kom med Alien Hominid. Det nyeste flott de har kommet med er Castle Crashers. De kommer med et fantastisk enkelt og avhengighetsskapende gameplay, og den artistiske stilen til Dan Paladin er helt fantastisk.

Aril er også en av de som syns dette, og han tar fan-steget en smule lenger (spesielt siden de offisielle figurene koster over 1000 kr (frakten utgjør halve prisen) å bestille, I tillegg kommer tollavgift) og har laget sine egne figurer av en slags leire/kitt. Ikke nok med det, men han er ganske så god til det, også.

Jeg smiler når jeg ser disse. De er virkelig lik sine originaler. Trollet ble ganske så søtt. Det neste blir bare å finne usynlige nåler :-)

 
En samling av Animal Orbs som man kan få i spillet.

Stå på, Aril! Dette er virkelig bra. Gleder meg til å se framtidige kreasjoner også. For å følge med på Arils verk, kan du sjekke det her. Jeg har også kommet med et lite bidrag til CC-sjangeren:

Gruppepress og WoW

No time for play.

- Orc Peon

World of Warcraft får en ny utvidelsespakke denne uken, nelig Wrath of the Lich King som det så pent står under logoen i bildet over. Etter turen til Grimstad så ble jeg “overtalt” til å aktivere kontoen min etter flere måneder med opphold. Siden jeg forhåndsbestilte utvidelsespakka for lenge siden, så kommer den til å havne i postkassa mi likevel. Så da kan jeg like godt forberede meg litt, og prøve litt på nytt.

Så hva er egentlig nytt her? Utvidelsen til forrige utvidelsespakke – The Burning Crusade – syns jeg ikke ga så mye ekstra til spillet. Nye områder, og mulighet til å kunne fly rundt på egenhånd. Her er førsteinntrykket av patchen som har kommet før utvidelsespakka som en slags forberedelse.

Achievements!
Vet ikke helt om et bedre norsk ord for det, men dette er ekstra mål man kan oppnå dersom man fullfører diverse oppgaver. Én achievement er å samle minst 2 mini-kjæledyr. Disse er kun – som Blizzard selv sier – kosmetiske mål, og har ingen innvirkning på spillet, annet enn for moro skyld. Og det er faktisk litt gøy å trave etter disse målene, da har man liksom en mening med det hele. Pluss-siden er at den visste at jeg hadde fullført Molten Core og de andre eldre instancene, så jeg slapp å kjøre gjennom dem på nytt.

Mounts og mini-pets
Også kjent som ridedyr og kjæledyr. Fra før av tok disse opp en plass hver i inventaret, og man kunne ikke leve uten. Vel, ikke ridedyrene i hvertfall. Det som er nytt nå, er at alle sammen kan “læres”. De tar ingen plass i inventaret – i det hele tatt. Første gang jeg skulle bruke ridedyret mitt ble jeg litt forundret, den bare forsvant. Heldigvis fikk jeg beskjed om at jeg hadde “lært” dyret, og det var ikke vanskelig å finne ut hvor de kunne hentes fram.

Kalender!
Utrolig hvor lang tid det tok før dette ble implementert. Før måtte man alltid stresse med å lage nettapplikasjoner til lauget sitt, samt å ha en tilgangskontroll slik at ikke hvem som helst kunne legge til hendelser. Men nå er det altså innebygd. Ikke nok med at lauget får tilgang til sine hendelser, men man kan også se globale hendelser fra Blizzard, som for eksempel lanseringen av utvidelsespakken. Jeg vet ikke om dette verktøyet har noen form for signup, men det gjenstår å se. Et godt skritt er det uansett.

 
Spells!
Hva er vel en utvidelse som tilbyr på 10 nye nivåer uten å gi ekstra trollkraft og andre egenskaper? Retorisk (og langt) spørmsål, jeg vet. Talent-trærne er nullstilt, og det betød mye arbeid for en som ikke har sett halvparten av innholdet, og har flere typer karakterer som må bygges på nytt. Bildet over viser en av balanse-druidens nye trolldom, hvilket skyver bort alle fiender som bølgen treffer.

En annen sak som er verd å nevne er generaliseringen av uttrykk. Eksempelvis druiden min som hadde nesten komplett sett fra Blackwing Lair, var dømt til å gå Restoration-treet, fordi utstyret derfra bestod kun av helbreding. Jeg spilte som Moonkin, og da trenger man skade. Inntil nylig så er det slutt på dette, og utstyret fra den gang har endret seg til å bli trolldomskraft på generelt grunnlag. Det vil si at jeg kan bruke helbredelsesutstyret fra den gang som skadeutstyr i dag. Kjempeflott! Da slipper jeg å ha et ekstra sett bare for å gjøre skade.

Oppsummert
Det er en del småting som jeg ikke kommer på i farta, men jeg merker at de har forbedret en hel del med siste versjon. Nå ser jeg faktisk litt fram til å prøve utvidelsespakken som kommer, og oppdage nye områder. Men det er jo lenge siden jeg spilte sist, kanskje jeg kommer til å gå lei veldig fort? I’ll let you know.

PS.
Det var tross alt Grimstad-folket som fikk meg til å aktivere kontoen på nytt, men som du ser fra noen av bildene ovenfor så spiller jeg som Tauren. Altså på den motsatte fraksjonen av Grimstad-folket. Men jeg kjenner så mange på Horde-siden fra før, og den siden er jo mye tøffere.

Føler meg litt som cutthroat bitch i House, men egentlig ikke :-)

Iphone-dill

I'd suggest checking out an iPhone they live up to the hype

- Steve Jencks

Jeg har det gøy med iPhonen min. Den er riktignok best på det som ikke har med telefoni og sms å gjøre, men det er utenom poenget. Den har jo AppStore som er fullpakket med morosaker - noe gratis, noe billig, og lite som er altfor dyrt. Her er de nyligste program som jeg anbefaler å prøve ut.

Topple

Et heller unikt tetris-konsept hvor mang skal stable blokker på hverandre. Men det som skiller seg ut er nemlig at man kan tilte telefonen, og blokkene sklir til siden. Og figurene kan flyttes på når som helst på bekostning av poeng og balanse. Poenget er nemlig å bygge et høyt tårn som mulig før tida renner ut. Og det er ikke så lett som man skal tro. Et pluss er at animasjonen er morsom å se på, og figurene reagerer på hvilken situasjon de befinner seg i.

JellyCar

Dette finnes det en versjon av på nettet et sted, men husker ikke hvor. De fleste objektene på banene er fleksible, og det er også bilen. Den kan bytte mellom stor og liten størrelse, avhengig av hvilken hindring som er i veien.

Ocarina

Her var det ikke lett å få et bra skjermbilde, for selve grensesnittet er bare 4 knapper som man kan trykke på for å endre note. Ja forresten, dette er ocarina for iPhone. Du vet; det instrumentet Link brukte i Zelda: Ocarina of Time. Youtube-video. Ja, man må blåse i mikrofonen for å få lyd.

Fieldrunners

Kort fortalt er Fieldrunners et Tower Defense-spill for iPhone. Grafikken er tegneserieaktig, og animasjonene er flytende og rett og slett behagelige å se på. Dette gjør absolutt ingenting revolusjonerende med TD-konseptet, men det er på telefon med touch-skjerm. Jeg brukte masse tid på dette i natt før jeg la meg til å sove...

Spillhøsten har ankommet

Så mange spill, så lite tid!

Jeg nevnte tidligere om spillhøsten vi hadde i vente, og om de mange, store spillene som var iblant nyhetene. Men ingen sa at alle spillene skulle komme samtidig!

Jeg har fått prøvd alle de titlene som er avbildet på toppen, og jeg er mildt sagt positivt overrasket over kvaliteten som har blitt sluppet i høst. Men etter en lengre periode med MMORPG som Final Fantasy XI og World of Warcraft, har det liksom ikke blitt det samme med single-player spill lengre. Jeg melder derfor pass på en håndfull av spillene, men kan glatt anbefale spillene, for de er virkelig gode.

Så etter å ha prøvd en del av spillene i noen timer, og lest omtaler om samtlige, så kan jeg gi mine anbefalinger av alle sammen, selvsagt avhengig av hvilken sjanger du er ute etter.

Red Alert 3: Endelig et strategispill med kooperativ kampanje. Jepp, man kan spille gjennom kampanjen sammen med en venn. Fantastisk! Humoren og selvironien er god, og hele spillet er virkelig gjennomført cheezy. Dette kommer jeg til å spille om jeg har noen å spille med.



Gears of War 2: En fantastisk oppfølger, og de har gått virkelig langt for å gi en bedre historie, dypere karakterer, og fantastiske miljøer og grafikk. Dette er et av unntakene for meg når det gjelder single-player. Jeg kommer til å spille dette, og ser fram til å prøve meg sammen med en venn.


Fallout 3: Hvis du likte Oblivion kommer du garantert til å like dette - og sikkert mye bedre. Det er samme folkene som står bak, og de har finpusset det langt videre enn Oblivion noen gang var. Samme spillmotor, bare mye bedre. Dette handler om en postapokalyptisk verden, og er proppfull av innhold.


Fable 2: Et spill jeg så fram til, spesielt siden de lovte kooperativ modus. Men for meg svarte det ikke helt til de forventningene, og det er rett og slett for mye å sette seg inn i for meg hvis jeg vil få med meg det som tilbys. Men det er et godt spill med masse innhold, og valgene du gjør påvirker verden du lever i.



Dead Space: Endelig en ordentlig grøsser. Doom 3 var en spøk. Dette har skikkelig atmosfære, gode dialoger, skumle korridorer, og merkverdige monstre. Alt er gjort riktig. Og ingen interface! Alt må skje via interfacet til mannen foran deg - og det skjer i sanntid. Se opp for monstre mens du fikler rundt i inventory.

I ♥ Eco

ICA har i forbindelse med sine økologiske produkter lansert en ganske kul tjeneste hvor man kan sette seg selv inn i en dansevideo. Jeg lagde en av det bildet jeg hadde tilgjengelig her og nå, og resultatet ble ikke så aller verst. Jeg ser kanskje nogenlunde euforisk ut. Se meg danse.

Samtidig må det bare nevnes. Red Alert 3 har jo nylig kommet ut, og inneholder de særeste karakterene og skikkelig cheezy skuespilleri(!). Og Electronic Arts er ikke redde for å være selvironiske, spesielt ikke når dette er noe som virkelig trekker spillet opp. I den sammenheng har de mekket sammen noen videoer i samarbeid med David Hasselhoff, og det er virkelig verd å få med seg, selv om du ikke er interessert i spillet. Klikk.

Ekte virtuell Rock Band

The inspiration of my video was international fame, and world peace.

- TieDyedGuy

Gametrailers (GT) har satt opp en stilig konkurranse, hvor folk kunne spille inn seg selv i sitt instrument av preferanse, og sende bidraget til GT. Vinnerne fikk mulighet til å komme til GT-studioet og spille sammen med de andre vinnerne. Det ble altså trukket en vinner for gitar, trommer, bass og mikrofon.

Videoen over var ikke veldig spesielt bra laget, men viser litt av stemningen som er å finne når en vennegjeng slår seg sammen i bandet. Her er videoen av konkurransevinnerne, og en liten smak av videoen de sendte inn.

Prince of Persias opprinnelse

I think the best way to do the digitizing for the game may be to shoot it in Super 8, put it on the Moviola, then train the video camera on the screen and feed it directly into the digitizer. That’d result in a cleaner picture, eliminate the freeze-frame noise. Also, I could manipulate image size by zooming in and out.

- Jordan Mechner

Det er morsomt med nostalgi. Og i det siste har Dagbladet hatt en serie med artikler som omhandler akkurat dette. Og akkurat i dag så kom de med en ny artikkel; nemlig om Prince of Persia. Ikke bare hvilket som helst heller, men hvordan det hele startet.

Jordan Mechner - opphavsmannen - har nylig sluppet en video som viser hvor han hentet inspirasjon til animasjonen av den godeste prinsen. Det er ingen ringere enn hans lillebror som står for bevegelsene. Og det er ganske utrolig å sammenligne originalspillet mot hjemmefilmingen. Her følger originalen:

Prince of Persia Animation Reference 1985 from jordan mechner on Vimeo.

Og her er video fra det første spillet. Det kommer litt gameplay etter introen, hvor prinsen blir kastet ned i et fangehull, og har bare én time på seg til å redde prinsessen.

Som db.no nevner, så har Jordan Mechner en egen blogg, hvor han forteller om prosesser i hans forskjellige spill. Det er her han annonserte videoopptaket sitt. Det som er litt vittig i bloggen hans, er at han nevner muligheten for å laste ned det originale Prince of Persia fra nettet, og gir til og med en lenke til hvor man kan hente det fra. Jeg skal kopiere ham: du hørte ikke dette fra meg.

Prince of Persia har for meg vært et viktig spill. Det var virkelig kult å se animasjonene her, for det fantes virkelig ingen andre spill som kunne motsvare dette. Dette var nytt og stort.

På en måte så ser jeg fram til filmen, men på en annen side så gjør jeg det ikke. De nye spillene har ikke vært fantastiske for meg etter Sands of Time. De var ikke lenger originale og inspirerende, bare oppfølgere med noe i tillegg. Så hvordan de har tenkt å la filmen fenge folk er litt uvisst enda. Men håper de klarer det. Da skal jeg løpe til kinoen.

Spillhøst!

Med venner som deg, hvem trenger da fiender?

- Ukjent sitat

Og igjen en takk til Frank som sender meg nyttige lenker nok en gang. Dagbladet har oppsummert kommende store spilltitler som bare er rett rundt hjørnet, og det fanger selvsagt min oppmerksomhet. Og listen er så lang, jeg kommer meg aldri i seng!

Jeg nøyer meg selvsagt ikke med å bare lenke til db.no for videoene, jeg må jo finne mine egne som jeg kan embedde her... Skal vi se, jeg begynner fra toppen av lista de har skrevet opp, og utelater de jeg ikke har interesse av, det virker greit for meg.

Little Big Planet

Synd at dette kun er for PS3. Jeg har ikke PS3, og har ikke noen grunn til å skaffe meg en. BlueRay-filmene er for dyre, og det er ingen spill jeg ellers har lyst på som kun er til PS3. Men dette spillet virker bare altfor koselig og gøy ut til ikke å ha. Jeg har i hvertfall veldig lyst å prøve det, men kjenner ingen i øyeblikkelig omegn som eier en PS3. Men om jeg noen gang trengte en unnskyldning for å eie en slik konsoll, ville dette spillet være den.

Fable 2

Jeg spilte ikke mye av Fable 1, for jeg gikk igrunnen lei etter en stund, og ting var ikke så åpent som jeg hadde forventet. Men toeren lover mange forbedringer, blant annet mulighet for å spille kampanjen sammen med noen. Riktignok på samme konsoll, men det er jo ingen ting som er bedre enn å sitte i samme rom sammen og spille.

Command & Conquer: Red Alert 3

I utgangspunktet ikke spesielt begeistret for dette spillet om ikke annet enn for de utrolig kule karakterene og selvironiske humoren. Men så kommer det for øre at det er co-op kampanje på gang! Da har det min fulle oppmerksomhet (fordelt på de andre spillene).

Gears of War 2

Spillet med utrolig kul atmosfære og hensyn til detaljer. Eneren var flott og originalt, og satte deg rett inn i actionen. Hardt til tider, og mye blod, men alt er så dystert og detaljert ellers at det ikke føltes overdrevent. Så toeren blir noe som må prøves.

World of Warcraft: Wrath of the Lich King

Jaja, WoW havnet på listen det også. Bare le. Jeg har sluttet å spille det, men jeg forhåndsbestilte tillegspakka før jeg slutta. Så nå forventer jeg å få det i posten etter hvert. Da må det selvsagt prøves på nytt. Det er faktisk det å oppdage nye ting som jeg syns er gøy i spillet.

Metal Slug 7

'Nuff said? Jeg digger arcade-spill, og spesielt kult er at dette kommer til XBLA. Jeg var jo helt oppslukt i Castle Crashers, så dette kan jeg nesten garantere at jeg kommer til å like.

Prince of Persia

Jeg er litt i tvil om jeg skal være begeistret over den nye stilen eller ikke. Men med f.eks Zelda-spillene, så ble det veldig gode resultater, på tross av helomvending på stil. Så jeg holder en finger på dette spillet, ja.

Og en beskjed til Frank: Jeg skulle lagt meg for to timer siden! Din feil! :P

Et snev av nostalgi

Peace. Have we ever known anything like that, Paladin?

- Blair, Wing Commander III

Google lanserte i dag sin retro-tjeneste, hvor man kan søke blant det Google hadde indeksert i 2001. Da slo det meg at jeg kanskje kunne søke opp i mine gamle nettsider. Jeg har nemlig hatt noen hjemmesider opp gjennom tidene, synd at jeg ikke har tatt vare på dem.

Her er en liten oversikt, og hva den het/hvilket spill det var

• Total Annihilation Land
• Worms
• Thrakhath's Dungeon Keeper Lair
• Thrakhath's Corner
• Subspace - Klan: Kilrathi
  
• Lasersquad Nemesis
• Planetarion - Klan: Dune Warriors
• Final Fantasy XI - Klan: Vana'diel Vikings
• Final Fantasy XI - Diary
• World of Warcraft - Guild: Kaffekoppen
• World of Warcraft - Guild: The Far Side
• Wing Commander: Prophecy - Central Intelligence Center
  

Sikker en drøss av sider til jeg ikke husker, spesielt personlige hjemmesider. Men jeg husker best tida fra Dungeon Keeper 2. Jeg lage noen Flash-videoer som faktisk ble polulære, og wallpapers som noen til og med stjal fra meg - og visket bort signaturen min!

Ganske nydelige bilder, ikke sant, og et vakkert tema. Dette var bakgrunner jeg lagde på bakgrunn av (...ha ha) materiale jeg fikk tilsendt av Bullfrog fordi jeg hadde en fanside. Jeg fikk også tilsendt spillet, en lue med I'm Horny printet på, og en kortstokk med motiver fra spillet.

Jeg hadde også en tjeneste hvor man kunne sende elektroniske postkort til dine venner. Ja, det var så utrolig moderne, at dagens postkorttjenester nærmest falmer bort i sammenligning. Her er noen eksempler på hvilket bilde du kunne sende sammen med meldingen din.

Bildet på toppen er hentet fra Wing Commander-sida jeg hadde. Jeg hadde store forventninger til WC:Prophecy som skulle komme, og jeg hadde laget fansiden før spillet slapp ut. Dessverre var det litt skuff, og både historie og gameplay var ikke som forventet. Dette var jo det første spillet uten Chris Roberts - opphavsmannen bak de andre Wing Commander-spillene.

Men når jeg først er inne på WC, så må jeg nesten nevne det første internett-nicket jeg tok i bruk. Det var Hobbes. En filosof, men også en av skapningene fra Wing Commander-serien. Spesielt i WC:3, hvor Hobbes tar en vennligere vending, og hjelper menneskerasen videre. Men selvsagt; på nettet heter jo *alle* Hobbes. Så jeg måtte velge noe annet. Da ble det Thrakhath, også fra WC-serien. Dette er selveste skurken i alle spillene, prinsen av det onde imperiet Kilrathi.

Dungeon Keeper 2-sida: Thrakhath's Corner

Men ingen klarte jo å uttale Thrakhath, fant jeg ut av. Det er jo bare Trakat med tre h-er i seg. Etter spilling av Counter-Strike på dataparty, var det etter hvert en som bare kalte meg for Takras, fordi han ikke orka å prøve å uttale nicket. Etter hvert så ble det det nicket jeg gikk over til, og har holdt meg til siden den gang.

Du la kanskje (?) merke til en liten logo opp til høyre for tittelbildet? Det var en logo jeg designet for mange herrens år siden, da jeg gikk på ungdomsskolen. Lurer på hvor jeg gjorde av originalen... Her er uansett min logo, da, til høyre.

Det har vært mange gode stunder opp gjennom tida, og jeg har hatt det mye gøy ved å lage nye sider, sider som ble linket fra de offisielle spill-sidene, og laget filmer baser på spill.

Før var jeg ung og full av energi, nå er jeg voksen og ikke fullt av så mye energi, men det er gøy å se tilbake på livet. Har du også noe fra gammelt av, noe du er/var stolt av, eller kanskje noe du bare savner?

Castle Crashers Papercraft

Aril var innom en tur før vi skulle på kino, og jeg kom for det uhellet å vise ham papirfigurer fra spillet Castle Crashers til Xbox360. Greia er at butikken er utsolgt for disse figurene, og når interessen er stor, så er viljen tilstedeværende.

Så da ble det printet ut noen ark, og i fire forskjellige farger. Det var ganske mye småpell til å være så små figurer, og det tok gjerne 45 minutt å få ferdig klippet og limt en figur, uten alt for mye nøyaktighet. Men resultatet ble ganske stilig. Figurene er ganske så unike i sin design, og spesiell er gleden over noe man lager selv.

Når spill ble levende

The Price of Freedom is Eternal Vigilance

- Wing Commander IV

Etter at godeste Frank sendte denne lenken, så begynte nostalgien å synke inn i meg. Jeg vokste opp med spillene som kom på diskett, og overgangen til CD-ROM var helt enorm.

Et av de tidligere spillene jeg prøvde var King's Quest og Space Quest fra Sierra. Det var fantastiske spill, hvor man måtte skrive inn hva man ønsket å gjøre i form av open door, pick up item on ground og ikke minst inspect item. Heldigvis kunne man bevege seg med piltastene. Det var vel her jeg begynte å utvikle mine engelskkunnskaper, og jeg kunne gjerne flere engelske ord enn norske etter hvert. Men yndlingsspillet fra gammelt av er definitivt Goldrush.

Etter hvert så gikk spillene over til å bruke mus, og man trykket på tingene man så, og fikk så opp en liten meny over hva man kunne gjøre, eller bruke menybaren som dekket hele bunnen av skjermen. Det som var veldig viktig den tiden var ikke gameplay, men historien - og ikke minst - humoren. Jeg koste meg virkelig da jeg spilte gjennom de gode gamle, og alle spill fra LucasArts var helt kanonbra.

Hver gang LucasArts og Origin (Wing Commander) kom ut med nye spill, var det bare å løpe og kjøpe. Stort sett alt var jo bra, uten unntak - og det stemte. Men eventyrspill var ikke bare humor og ablegøyer.

Skrekkspill inntok scenen. Phantasmagoria var et av de første, og de blandet video med tegninger, og man kontrollerte en figur som bestod av videoklipp plassert på toppen av et stillbilde. Anbefaler at du sjekker noen av videoene hos Dagbladet.

Men over tid så har jo spill blitt mer avansert, mer hi-tech og enda mer komplisert. Jeg savnet de gode gamle Wing Commander-dagene hvor jeg ble presentert med en god og spennende historie, og selve spillet var enkelt å sette seg inn i og spille. Man trengte ikke timevis med spilling om gangen, eller vente i et kvarter for at spillet skulle laste inn. Men installasjonen var jo ikke uten problemer.

UFO: Spillet med 1400+ filer.

Dette spillet var en versting å installere fra diskett. Over 1400 filer som skulle kopieres og pakkes ut fra en god del floppy-disker. Det var smerte når den ene fila var korrupt, men faktisk så kunne det spilles likevel, man manglet kanskje bare en grafikkbit et sted.

I dag spiller jeg nesten ikke. Xbox Live Arcade er min beste venn for tida, tett sammen med AppStore til iPhonen. Her finner jeg enkle - og gjerne veldig gode - spill som nesten ikke koster noen ting, og det tar ikke tid å installere. Bare start, spill, og slutt når du vil. Det liker jeg.

Hadde tenkt å skrive litt dypere enn dette, men har jobbet til halv elleve i dag, og skal opp på jakt i morgen tidlig. Så god natt, og god helg :-)