Omtale: Nå Eller Aldri (Film)

Thomas: I'm proud of you.
Edward Cole: Nobody cares what you think.

En fordel ved Kinosonen er at man får tilbud om å se førpremiærer på enkelte filmer gratis. Problemet er at tidspunktet ikke er det mest gunstige for å se en film. Men denne gangen stod The Bucket List for tur, eller på norsk: Nå Eller Aldri som er en passende tittel.

The Bucket List referer til livets slutt. Når man på engelsk 'kicks the bucket' er man altså død. Carter (Morgan Freeman) ligger i et pasientrom. For å passere tiden skriver han en liste over ting han ønsker å gjøre før han før, men det var før han fikk vite at han har maksimalt ett år igjen å leve.

Carter er den dype personen som har arbeided hardt som bilmekaniker i 40 år. Han er full av kunnskap og visdom, og ser ut til å ta livet med ro. Men selv ikke hans liv er problemfritt, og han sliter med følelser over kona han har vært gift med i alle år.

I samme pasientrom finner vi Edward (Jack Nicholson), en ufordragelig personlighet som er rappkjeftet og irritabel (ref.: sitat på toppen). Det viser seg at han er en styrtrik person som faktisk eier sykehuset han er i. Men han får ikke sitt eget rom på grunn av sin egen PR-kampanje med mottoet Two beds to a room, no exceptions.

Edward er ikke dyp. Han er overfladisk og vil bare ha det gøy. Han drikker det som anses som verdens dyreste kaffe og bryr seg ikke om hva andre syns om ham. De har funnet et fantastisk radarpar for disse personlighetene. Begge skuespillerne er i sitt ess her.

Både Carter og Edward får diagnosen om at de vil dø innen året. Med Edwards penger og Carters inspirasjon bestemmer de seg for å gjøre det som står notert på kiste-lista sammen; blant annet fallskjermhopping, besøke pyramidene, le så man griner, vitne noe majestetisk m.m.

Hele filmen er en ferd med dype tanker og følelser. Man sitter ofte igjen med et inntrykk man ikke fort glemmer, for dette er en veldig jordnær og velskreven film. Og imellom all seriøsiteten kommer et godt snev av humor som varmer i kroppen. Dette er rett og slett en herlig film.

Til tider kan det blir litt langdrygt, men det blir fort fart i sakene igjen. De tar med tilsynelatende meningsløse ting i begynnelsen som ikke blir til et poeng før i slutten, og timingen kunne ikke vært bedre. Det som kunne vært bedre var regien. Tydelige tegn hvor Carter tar på seg brillene, men plutselig er borte fra den andre kameravinkelen. Eller hvor han tar av seg jakken to ganger i samme scene. Den slags diskontinuitet setter man litt ut av spill om man merker det, og det var en del for mye av det.

Terningkast:

Kort fortalt er filmen en hjertevarmende film med situasjoner og humor alle og enhver kan like. Det er og mange momenter man kan kjenne seg selv igjen i, og det er mange flotte visuelle scener.

Men til tider litt lange scener, og regien er ikke den beste jeg har sett. Det er uansett en god film, og jeg kan tenke meg å se den senere på DVD. Terningkast 15.